For den som blir påført en pasientskade etter feilbehandling eller feilmedisinering, kan livet i mange tilfeller snua opp/ned. I tillegg til de medisinske konsekvensene oppstår spørsmålet om pasientskaderstatning, og pasienten må dels forholde seg til Norsk Pasientskadeerstatning, og dels til NAV for å få dekket det økonomiske tapet som oppstår.

Dette kan være en vanskelig prosess å gå gjennom, og vi vil derfor forsøke å belyse en del viktige problemstillinger i denne artikkelen. Du kan også begynne med å lese vår hovedartikkel om pasientskadeerstatning som en innføring.

Våre advokater bistår deg få pasientskadeerstatning!

Alle pasientskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den pasientskadeerstatningen du har krav på.  Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om pasientskadeerstatning, noen ganger flere år. Etter at NPE har bekreftet at det foreligger en pasientskade, plikter NPE etter en egen forskrift å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.

Norsk Pasientskadeerstatning

Det er Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) som skal behandle alle krav om pasientskadeerstatning etter feilbehandling eller feilmedisinering innen helsevesenet eller ved private sykehus. NPE er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPEs hovedoppgaver er å avgjøre om erstatningssøker har krav på erstatning og fastsette erstatningens størrelse, å bidra med statistiske data til helsesektorens arbeid med kvalitetsforbedring og skadeforebyggelse og å informere om pasientskadeordningen.

Selv om NPE skal være et nøytralt organ, er det mange som opplever forvaltningsorganet mer som en motpart enn som et objektivt organ.

Du må passe på at du melder din pasientskade til Norsk Pasientskadeerstatning så snart som mulig etter at du opplever plager. Ta dette gjerne opp med en lege du har tillit til. Hvis du kan få en lege til å bekrefte mistanken din om at du har blitt utsatt for en feilbehandling eller feilmedisinering, står saken din betydelig sterkere overfor NPE.

Sykdomsfasen ved pasientskade

Hvis du merker at det er noe som ikke stemmer etter inngrepet, eller etter hvert som du tar medisiner du får beskjed om, må du sørge for at du orienterer en lege om dette. Dette er fordi NPE krever at man kan dokumentere plager så tett opp til skadetidspunktet som mulig. Pass på at legen noterer hvilke plager du har og at dette kommer med i journalen. Få frem alle plager hvis du merker flere, også de plagene som på dette tidspunktet ikke oppleves som alvorlige. Dette er fordi plagene kan utvikle seg over tid, og en skade som ikke virket stor rett med en gang etter hvert  kan utvikle seg til å bli den mest plagsomme.

Det er også viktig at du fortsetter å besøke lege du har tillit til for å få behandling og for å få notert ned hvilke plager du fortsetter å ha etter ulykken. Dette har igjen sin årsak i NPEs krav om dokumentasjon på at plagene dine stammer fra den aktuelle ulykken.

I denne fasen har du krav på sykepenger for det tilfelle at du ikke klarer å jobbe. Sykepenger kan du vanligvis få i opptil 52 uker, og skal normalt tilsvare det du ellers ville fått i lønn opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Du har krav på å få dekket de ekstra utgifter du har på grunn av Pasientskaden. Dette kan være utgifter til behandling, transport, gjenanskaffelse av ødelagte gjenstander osv. Dette kan du kreve gjennom alle sakens faser og inntil endelig erstatningsoppgjør har funnet sted.

Arbeidsavklaringsperioden etter pasientskade

Det er også i denne perioden svært viktig med behandling og dokumentasjon av plagene. Ideelt sett skal din journal gi et fullstendig bilde av dine plager etter ulykken og hvordan disse utvikler seg. Det er viktig at du gir behandlende lege et så riktig bilde av alle dine plager som mulig.

Er du fortsatt under aktiv behandling med utsikt til å bedring, har du i dag krav på rehabiliteringspenger. Hvis du ikke får rehabiliteringspenger, kan du ha krav på attføringspenger. Vær klar over at rehabiliteringspenger/attføringspenger utgjør ca 66% av sykepengegrunnlaget, og at du dermed vil oppleve en nedgang i inntekt. Denne inntektsnedgangen har du krav på å få dekket av NPE.

Hvis pasientskaden gjør deg ufør

Etter arbeidsavklaringsperioden vet man mer om skaden og om den er blitt varig. Det er vanlig å få denne nærmere vurdert av en lege som er spesialist på det aktuelle medisinske området. Spesialisten lager en spesialisterklæring som vurderer plagene du har, årsaken til plagene og hvilken betydning disse har for din helse og arbeidsmessige situasjon.

Valget av lege/spesialist kan få stor betydning for utfallet av din sak, og du bør rådføre deg med advokat før valget tas. Hvis du ikke allerede har engasjert advokat på dette tidspunktet, må du gjøre det nå.

Det er særlig viktig at advokaten får tilgang til og fullmakt til å innhente primærhelsejournaler fra fastlege og alle øvrige behandlere slik at spesialisten får et best mulig grunnlag for sin vurdering.

NPE har krav på å få den dokumentasjon som er nødvendig for å få vurdert din sak på tilfredsstillende måte. Det er imidlertid viktig å presisere at NPE ikke har krav på å få fullmakt fra deg til innhenting av medisinske opplysninger.

I denne fasen har du krav på å få din arbeidsevne vurdert av NAV. Hvis din arbeidsevne er nedsatt med minst halvparten, kan du i dag, ha krav på å få enten tidsbegrenset uførestønad eller varig uførepensjon. Tidsbegrenset uførestønad gis i de tilfellene NAV vurderer deg slik at din evne til å jobbe vil kunne bedre seg på sikt.

NPE vil fortsatt ha plikt til å dekke ditt økonomiske tap. Et eventuelt inntektstap skal i tilfelle beregnes helt fram til pensjonsalder.

Sluttoppgjøret ved Pasientskade

Når spesialisterklæringen foreligger er tiden kommet for å fremme et krav om erstatning overfor NPE.

I erstatningssammenheng er det disse kravspostene som kan være aktuelle overfor Norsk Pasientskadeerstatning:

• Ménerstatning
• Påførte utgifter
• Lidt inntektstap
• Fremtidige utgifter
• Fremtidig inntektstap
• Tapt evne til arbeid i hjemmet
• Forsørgertap

Ménerstatning

Ménerstatning er en kompensasjon for smerte og tapt livsutfoldelse som en følge av pasientskaden. Dette er en ikke-økonomisk tapspost. Erstatningen beregnes matematisk ut fra hvilken medisinsk invaliditetsgrad du har, og ytes vanligvis ikke med mindre den medisinske invaliditetsgraden er på 15% eller mer. Den medisinske invaliditetsgraden fastsettes normalt spesialisterklæringen.

Påførte utgifter

Du har krav på å få dekket alle utgifter du har fått på grunn av Pasientskaden, så lenge de er rimelige og nødvendige. Dette gjelder også utgifter til advokat i forbindelse med skadesaken. Dette beregnes fra skadedato og til endelig erstatningsoppgjør finner sted.

Sjekk med NAV om det er utgifter du kan få dekket gjennom dem før du krever dem dekket fra NPE. NPE vil bare akseptere å dekke rimelige og nødvendige utgifter som ikke kan dekkes av NAV.

Lidt inntektstap

Hvis du etter pasientskaden har opplevd en nedgang i inntekt som en følge av skaden, plikter NPE å dekke dette. Du vil ofte få dette dekket á konto underveis i saken.

Fremtidige utgifter

Utgifter som du i fremtiden vil få som en følge av pasientskaden, har du krav på å få dekket så lenge disse er rimelige og nødvendige. Dette beregnes ofte ut fra statistisk gjenværende levetid. Det er imidlertid ikke alltid sannsynlig at utgiftene løper livet ut. Det må gjøres en individuell vurdering av de forskjellige utgiftstyper og sannsynlig varighet.

Sjekk med NAV om det er utgifter du kan få dekket gjennom dem før du krever dem dekket fra NPE. NPE vil bare akseptere å dekke rimelige og nødvendige utgifter som ikke kan dekkes av NAV.

Fremtidig inntektstap

Du vil muligens kunne påregne å tape inntekter i fremtiden. Dette kan du kreve dekket av forsikringsselskapet. Det er du som fremsetter kravet som også må sannsynliggjøre tapet du mener å få. Slikt tap løper normalt fram til pensjonsalder ved 67 år.

Også tap av fremtidig pensjon skal erstattes.

Evnen til å utføre arbeid i hjemmet

I den grad du ikke lenger klarer å utføre arbeid i hjemmet, har du også krav på kompensasjon for dette. Dette gjelder selv om du har fått gratis hjelp fra slektninger til arbeidsoppgaver i hjemmet som du ikke lenger selv klarer å utføre.

Du kan få hjelp i hjemmet gjennom kommunale ytelser, som for eksempel hjemmehjelp. Dette må søkes dekket før du fremmer krav om å få det dekket av NPE.

Forsørgertap

Du kan kreve dekket økonomisk tap du får hvis en som forsørger deg blir drept ved feilmedisinering eller feilbehandling.

Oppreisning

Dersom legen eller behandleren har opptrått grovt uaktsomt eller forsettlig, kan du rette krav om oppreisning direkte mot ham. Dette er et krav om dekning for tort og svie, og kan ikke kreves av Norsk Pasientskadeerstatning.

Private forsikringer

Du og din advokat bør legge betydelig arbeid i å få kartlagt hvilke andre eventuelle forsikringer som kan være aktuelle etter pasientskade. Dette avhenger av forsikringsvilkårene, men det kan for eksempel være ulykkesforsikringer, pensjonsforsikringer, reiseforsikringer, forsikringer fra kredittkortselskap, forsikringer du har gjennom ektefelle/samboer og foreldre, kollektive forsikringer tegnet via arbeidsgiver/skole og eller fagforening med mer.

Det er viktig at dette gjøres så tidlig som mulig, og det er normalt et krav om melding innen ett år fra inngrepet for at en forsikring skal komme til utbetaling.

Klagesak til Pasientskadenemnda

Hvis du ikke får medhold i Norsk Pasientskadeerstatning, kan du klage saken videre inn for Pasientskadenemnda. Dette gjelder uansett om NPE ikke er enige med deg i at du har fått en pasientskade, eller om de ikke utmåler riktig pasientskadeerstatning. Du kan ikke bringe din pasientskadesak inn for domstolene før du har klaget saken inn for Pasientskadenemnda og fått saken din behandlet der.

Pasientskadenemnda vil som regel ikke foreta ytterligere utredning av saken, men vil se gjennom dokumentene igjen før det fattes et vedtak. Saksbehandlingen tar normalt mellom ett og to år.

Pasientskadesak for domstolene

Etter at Pasientskadenemnda har besluttet å opprettholde vedtaket fra Norsk Pasientskadeerstatning, kan du reise sak for domstolene om dette.

Før pasientskadesaken behandles

Sak reises for domstolene ved at advokaten din utarbeider en stevning som normalt sendes den tingretten som er nærmest ditt hjemsted.

Stevningen skal presentere pasientkadesaken din og alle bevis du har som kan underbygge erstatningskravet. Pasientskadenemnda vil få en frist til å innlevere tilsvar, som skal presentere selskapets syn på saken.

Normalt skal en sak opp til behandling for domstolen senest seks måneder etter at stevning er innlevert. I pasientskadesaker kan det imidlertid være aktuelt å la en ny spesialist/lege se på saken, og det vil kunne medføre at det tar lenger tid å få saken behandlet.

Behandling av pasientskadesaken i tingretten

Når saken behandles i tingretten, er det normalt én dommer som skal ta stilling til kravet. Advokaten din presenterer saken først, og skal fortelle om de mest sentrale dokumentene og om hvilke synspunkter både du og pasientskadenemnda har. Pasientskadenemndas advokat skal så holde et kortere innlegg hvor selskapets synspunkter presiseres sammen med de dokumentene som selskapet mener er mest sentrale.

Når partenes advokater har sagt sitt, skal du avholde din partsforklaring. Dette er din mulighet til å fortelle om ditt syn på saken, og det er veldig viktig at du og advokaten din går nøye gjennom denne i forkant. Du vil få spørsmål i din partsforklaring - også fra pasientskadenemndas advokat.

Normalt vil det ikke være noen fra pasientskadenemnda som holder partsforklaring. Etter din partsforklaring er det dermed andre vitner som skal forklare seg. Både du og pasientskadenemnda har mulighet til å innkalle vitner som kan kaste lys over saken og det erstatningskravet som er fremsatt.

Etter at de vanlige vitnene har forklart seg, kan spesialist/lege avgi forklaring. Dette blir en forklaring om de undersøkelser og funn som er gjort i anledning spesialisterklæringen. Vedkommende kan også gi en vurdering av om hans/hennes konklusjoner har blitt endret som en følge av det som har kommet frem i retten.

Til slutt får advokatene ordet igjen. Først vil din advokat gjøre rede for de rettslige synspunktene som støtter din sak, før pasientskadenemnda presenterer nemndas rettslige syn på saken.

Dom

Dom skal egentlig foreligge senest to uker etter at saken ble ferdig behandlet av tingretten. Det er imidlertid ikke uvanlig at det tar lengre tid.

Dommen kan ankes av den av partene som ikke er fornøyd med resultatet. Dette må gjøres innen en måned fra dommen kom fram til din advokats kontor. Ankefristen er kort, og det er derfor viktig at du og din advokat allerede i tiden rett etter at pasientskadesaken ble behandlet i tingretten tenker gjennom om det er mer som skal frem i saken enn det som kom frem i tingretten.

Anke til lagmannsretten

Erstatningskravets behandling i lagmannsretten vil i all hovedsak følge samme fremgangsmåte som for tingretten. Den største forskjellen er at saken nå normalt skal behandles av tre dommere.

Anke til Høyesterett

Normalt vil en pasientskadesak som ankes være avsluttet etter at lagmannsretten har avsagt sin dom. I helt spesielle saker, og hvor saken har prinsipielle sider ut over den konkrete betydningen for deg som skadelidt, kan det være aktuelt å bringe saken videre til Høyesterett.

Høyesterett har en helt særegen saksbehandling, idet det bare er advokatene som skal presentere saken og sakens dokumenter. Din partsforklaring tas opp på forhånd, og advokatene leser opp fra denne under sine innlegg. Det samme gjelder for de andre vitneforklaringene.

Etter at Høyesterett har avsagt sin dom har verken du eller selskapet flere ankemuligheter i Norge.

Vi bistår klienter over hele landet. Ta kontakt med oss i dag for  en uforpliktende samtale om din pasientskadesak.

Les også:

Pasientskadeerstatning