UFØREPENSJON

Tidsbegrenset uførestønad

Tidsbegrenset uførestønad (TU) ble innført som et supplement til uførepensjon ved en lovendring som trådte i kraft fra 1.01.2004. Kravene til TU er i utgangspunktet det samme som for uførepensjon, at arbeidsevnen skal være nedsatt med minimum 50 %. Men TU skal gis fremfor uførepensjon når det etter en helhetsvurdering er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres. En skal da legge vekt på bl.a. sykdommens art, funksjons- og restarbeidsevne, alder og tidligere tilknytning til arbeidslivet. TU gis for en perioden på fra ett til fire år etter at videre behandling, rehabilitering eller attføring er avsluttet og skal vurderes påny før periodens utløp.

Størrelsen på TU beregnes som for rehabiliteringspenger og attføringspenger.

Uførepensjon/Uføretrygd

Uførepensjonen (UP) skal sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Ekstrautgifter som knytter seg til uførhet, kan kompenseres gjennom grunnstønad og hjelpestønad.

Det er fem hovedvilkår som må være oppfylt for at man skal ha rett til uførepensjon.

1.    Tilknytning til det norske samfunn

For å få rett til UP må en være medlem i trygden når kravet settes frem, og som hovedregel også på det tidspunkt man blir ufør.

Den som krever uførepensjon må vanligvis ha vært medlem i trygden de tre siste årene før han ble ufør.

2.     Alder

Man må ha fylt 18 år, men ikke 67 år.

3.     Sykdomskrav

Uførheten må kunne tilbakeføres til sykdom, skade eller lyte. Den inntekts- og arbeidsmessige uførheten må altså ha en medisinsk årsak.

Både fysiske og psykiske sykdommer kan gi rett til uførepensjon.

4.     Krav om gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring

Folketrygdloven bygger på det grunnidéen om at UP ikke bør gis hvis det er mulig å få den uføre i arbeid.

5.     Krav om minst 50 % varig inntekts-/arbeidsmessig uførhet

Hovedvilkåret for rett til UP er at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 %. Uføregraden skal fastsettes på grunnlag av en vurdering av den uføres evne til å utføre inntektsgivende arbeid. Med "inntektsevne" forstås evnen til å skaffe seg pensjonsgivende inntekt.

UP utmåles etter stort sett samme regler som rehabiliteringspenger og attføringspenger. Grunnpensjonen er vanligvis lik Grunnbeløpet. Rettighet til tilleggspensjon oppnås ved å ha pensjonsgivende inntekt.

Det gjelder visse særregler for dem som er født uføre eller blir uføre i ung alder (26 år).