Krav om erstatning ved yrkesskade eller yrkessykdom

Får man en yrkesskade etter en arbeidsulykke, snus livet i mange tilfeller opp/ned. De fysiske og psykiske skadefølgene kan bli svært betydelige, med sykehusopphold og langvarig behandling. I tillegg til de medisinske konsekvensene oppstår spørsmålet om yrkesskadeerstatning for arbeidsulykken. Dette innebærer at skadelidte må ha en dialog med både forsikringsselskap og NAV. De ulike regelsettene er til dels kompliserte og vanskelig tilgjengelige. Spesielt gjelder dette for de personer som har nok med å takle de fysiske og psykiske endringene som arbeidsulykken har medført. Her vil vi derfor forsøke å belyse en del viktige problemstillinger.

En yrkesskadesak følger et tosporet system som henger nøye sammen. Det ene sporet er forholdet til forsikringsselskapet og det andre sporet er den trygdemessige delen. Du kan lese en kort introduksjon til dette i vår hovedartikkel om yrkesskade. Du kan også lese om forholdet til NAV i vår artikkel om de trygdemessige sidene ved yrkesskade.I artikkelen tar vi språkmessig utgangspunkt i yrkesskade ved arbeidsulykke. De samme betraktningene vil imidlertid gjelde også for yrkessykdommer og/eller arbeidsrelaterte løsemiddelskader.

Les også vår hovedside om yrkesskade.

Våre advokater bistår deg med yrkesskadesaken!

Alle yrkesskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på.  Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. Les mer om hvordan forsikringsselskapene vurderer en personskade i vår artikkel om emnet.

I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en yrkesskade, noen ganger flere år. Yrkesskadeforsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand når de har akseptert at du har fått en yrkesskade, jfr i vår artikkel om dekning av advokatutgifter ved yrkesskade.

Vi bistår klienter over hele landet. Ta kontakt med oss idag for en uforpliktende samtale om din erstatningssak.

Sykdomsfasen ved yrkesskade

Rett etter arbeidsulykken er det svært viktig å oppsøke lege. Dette er fordi forsikringsselskapene krever at man kan dokumentere yrkesskaden så tett opp til ulykkestidspunktet som mulig. Pass på at legen noterer hvilke plager du har og at dette kommer med i journalen. Få frem alle plager hvis du merker flere, også de plagene som på dette tidspunktet ikke oppleves som alvorlige. Dette er fordi plagene kan utvikle seg over tid, og en yrkesskade som ikke virket stor rett etter arbeidsulykken kan etter hvert utvikle seg til å bli den mest plagsomme.

Det er også viktig at du fortsetter å besøke lege for å få behandling og for å få notert ned hvilke plager du fortsetter å ha etter yrkesskadeulykken. Dette har igjen sin årsak i forsikringsselskapenes krav om dokumentasjon på at plagene dine stammer fra den aktuelle arbeidsulykken.

I denne fasen har du krav på sykepenger for det tilfelle at du ikke klarer å jobbe. Sykepenger kan du vanligvis få i opptil 52 uker, og skal normalt tilsvare det du ellers ville fått i lønn opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Du har krav på å få dekket de ekstra utgifter du som personskadet har på grunn av arbeidsulykken. Dette kan være utgifter til behandling, transport, gjenanskaffelse av ødelagte gjenstander osv. Dette kan du kreve gjennom alle sakens faser og inntil endelig erstatningsoppgjør har funnet sted, og utgjør deler av ditt yrkesskadeerstatningskrav.

Arbeidsavklaringsperioden etter arbeidsulykke

Etter at du er ferdig med sykemeldingsperioden, vil du kunne gå over på arbeidsavklaringspenger dersom du fortsatt er ute av stand til å jobbe etter ulykken. Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:

• Når du "får aktiv behandling"
• Når du "deltar på et arbeidsrettet tiltak"
• Når du "får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben"

Det kan nevnes at du i tillegg til arbeidsavklaringspenger kan få dekket særlige utgifter ved tilleggsstønader. Tilleggsstønadene er regulert i henholdsvis folketrygdloven og arbeidsmarkedsloven.

For at du skal kunne ha krav på arbeidsavklaringspenger må det først tas stilling til om du har oppfylt de tre formelle vilkårene. Har du oppfylt disse vil det bli tatt en nærmere vurdering på om du oppfyller vilkårene om nedsatt arbeidsevne og behov for bistand til å skaffe deg arbeid.

Vær klar over at rehabiliteringspenger/attføringspenger utgjør ca 66% av sykepengegrunnlaget, og at du dermed vil oppleve en nedgang i inntekt. Denne inntektsnedgangen har du krav på å få dekket av selskapet.

Det er også i denne perioden svært viktig med behandling og dokumentasjon av plagene. Ideelt sett skal din journal gi et fullstendig bilde av din yrkesskade og hvordan denne utvikler seg. Det er viktig at du gir behandlende lege et så riktig bilde av alle dine plager som mulig. Bakgrunnen for dette ligger i hvordan forsikringsselskapene vurderer en yrkesskade og krav om yrkesskadeerstatning, som vi har skrevet en egen artikkel om. Du finner artikkelen om selskapenes vurdering av personskader og yrkesskader ved å klikke på lenken.

Hvis yrkesskaden/yrkessykdommen gjør deg ufør

Etter arbeidsavklaringsperioden vet man mer om skaden og om den er blitt varig. Det er vanlig å få denne nærmere vurdert av en lege som er spesialist på det aktuelle medisinske området. Spesialisten lager en spesialisterklæring som vurderer plagene du har, årsaken til plagene og hvilken betydning disse har for din helse og arbeidsmessige situasjon.

Når spesialisterklæringen foreligger er tiden kommet for å fremme et krav om yrkesskadeerstatning overfor både NAV og forsikringsselskapet. Utbetalinger fra NAV utgjør grunnstenen i erstatningsutmålingen, mens oppgjør fra forsikringsselskapet skal sørge for at du oppnår full erstatning i forhold til det økonomiske tap du er og vil bli påført.

Erstatningspostene ved yrkesskade

De aktuelle erstatningspostene er:

· Ménerstatning

· Påførte utgifter

· Lidt inntektstap

· Fremtidige utgifter

· Fremtidig inntektstap (Grunnerstatning)

· Tapt evne til arbeid i hjemmet

· Forsørgertap

Ménerstatning

Ménerstatning er en kompensasjon for smerte og tapt livsutfoldelse som en følge av personskaden. Dette er en ikke-økonomisk tapspost. Erstatningen beregnes matematisk ut fra hvilken medisinsk invaliditetsgrad du har, og ytes vanligvis ikke med mindre den medisinske invaliditetsgraden er på 15% eller mer. Den medisinske invaliditetsgraden fastsettes normalt spesialisterklæringen.

Krav om ménerstatning fremsettes både overfor NAV og forsikringsselskapet.

Påførte utgifter

Du har krav på å få dekket alle utgifter du har fått på grunn av yrkesskaden, så lenge de er rimelige og nødvendige. Dette gjelder også utgifter til advokat i forbindelse med skadesaken. Dette beregnes fra skadedato og til endelig erstatningsoppgjør finner sted.

Behandlingsutgifter skal i utgangspunktet dekkes fullt ut av NAV. Det kan imidlertid være enkelte utgifter til medikamenter eller behandling som ikke dekkes av NAV, og da vil forsikringsselskapet foreta en vurdering av om det er rimelig og nødvendig at utgiften dekkes. I denne prosessen kan det være viktig å rådføre seg med advokat.

Lidt inntektstap

Hvis du etter arbeidsulykken har opplevd en nedgang i inntekt som en følge av yrkesskaden utover det som betales fra NAV (eks. sykepenger eller attføringspenger), plikter forsikringsselskapet å dekke dette. Du vil ofte få dette erstattet á konto underveis i saken.

Fremtidige utgifter

Utgifter som du i fremtiden vil få som en følge av yrkesskaden, har du krav på å få dekket så lenge disse er rimelige og nødvendige. Dette beregnes ofte ut fra statistisk gjenværende levetid. Det er imidlertid ikke alltid sannsynlig at utgiftene løper livet ut. Det må gjøres en individuell vurdering av de forskjellige utgiftstyper og sannsynlig varighet.

Hovedregelen er at du vil få dekket alle utgifter av NAV. Eventuelle merutgifter vil forsikringsselskapet være ansvarlig for dersom det er rimelig og nødvendig at dette dekkes.

Fremtidig inntektstap (Grunnerstatning)

Du vil muligens kunne påregne å tape inntekter i fremtiden. Dette kan du kreve dekket av forsikringsselskapet. Det er du som fremsetter kravet som også må sannsynliggjøre tapet du mener å få. Slikt tap løper normalt fram til pensjonsalder ved 67 år.

I yrkesskadesaker beregnes tap i fremtidig inntekt i form av en ”grunnerstatning”. Det tas som regel utgangspunkt i inntekten på skadetidspunktet og det gjøres en vurdering av hvor stor ervervsmessig uføregrad man har fått. Det gjøres fratrekk for restarbeidsevne og det gjøres et aldersfradrag.

Grunnerstatningen innbefatter pensjonstap og evt. bortfall av hjemmearbeidsevne.

Forsørgertap

Du kan kreve dekket økonomisk tap du får hvis en som forsørger deg blir drept i en arbeidsulykke.

Oppreisning

Dersom skadevolderen har opptrått grovt uaktsomt eller forsettlig, kan du rette krav om oppreisning direkte mot skadevolderen. Dette er et krav om dekning for tort og svie, og kan ikke kreves av forsikringsselskapet.

Private forsikringer

Du og din advokat bør legge betydelig arbeid i å få kartlagt hvilke andre eventuelle forsikringer som kan være aktuelle etter arbeidsulykken. Dette kan for eksempel være frivillige yrkesskadeforsikringer, pensjonsforsikringer, reiseforsikringer, forsikringer fra kredittkortselskap, forsikringer du har gjennom ektefelle/samboer og foreldre, kollektive forsikringer tegnet via arbeidsgiver/skole og eller fagforening med mer.

Det er viktig at dette gjøres så tidlig som mulig, og det er normalt et krav om melding innen ett år fra du fikk yrkesskaden for at en forsikring skal komme til utbetaling.

Yrkesskadesak for domstolene

Hvis du ikke blir enig med forsikringsselskapet om hvilken erstatning du har krav på etter yrkesskadeulykken, kan du reise sak for domstolene om dette.

Før yrkesskadesaken behandles

Sak reises for domstolene ved at advokaten din utarbeider en stevning som normalt sendes den tingretten som er nærmest ditt hjemsted.

Stevningen skal presentere yrkesskadesaken din, beskrive uenigheten med selskapet og inneholde alle bevis du har som kan underbygge yrkesskadeserstatningskravet. Forsikringsselskapet vil få en frist til å innlevere tilsvar, som skal presentere selskapets syn på saken, og eventuelt legge frem de bevisene selskapet mener er viktige for yrkesskadesaken.

Normalt skal en sak opp til behandling for domstolen senest seks måneder etter at stevning er innlevert. I yrkesskadesaker kan det imidlertid være aktuelt å la en ny spesialist/lege se på saken, og det vil kunne medføre at det tar lenger tid å få saken behandlet.

Behandling av yrkesskadesaken

Når saken behandles i tingretten, er det normalt én dommer som skal ta stilling til kravet. Advokaten din presenterer saken først, og skal fortelle om de mest sentrale dokumentene og om hvilke synspunkter både du og forsikringsselskapet har. Forsikringsselskapets advokat skal så holde et kortere innlegg hvor selskapets synspunkter presiseres sammen med de dokumentene som selskapet mener er mest sentrale.

Når partenes advokater har sagt sitt, skal du avholde din partsforklaring. Dette er din mulighet til å fortelle om ditt syn på saken, yrkesskaden og yrkesskadeserstatningskravet. Derfor er det veldig viktig at du og advokaten din går nøye gjennom denne i forkant. Du vil få spørsmål i din partsforklaring - også fra forsikringsselskapets advokat.

Normalt vil det ikke være noen fra forsikringsselskapet som holder partsforklaring. Etter din partsforklaring er det dermed andre vitner som skal forklare seg. Både du og forsikringsselskapet har mulighet til å innkalle vitner som kan kaste lys over saken og det erstatningskravet som er fremsatt.

Etter at de vanlige vitnene har forklart seg, kan spesialist/lege avgi forklaring. Dette blir en forklaring om de undersøkelser og funn som er gjort i anledning spesialisterklæringen. Vedkommende kan også gi en vurdering av om hans/hennes konklusjoner har blitt endret som en følge av det som har kommet frem i retten.

Til slutt får advokatene ordet igjen. Først vil din advokat gjøre rede for de rettslige synspunktene som støtter din sak, før forsikringsselskapet presenterer selskapets rettslige syn på saken.

Dom

Dom skal egentlig foreligge senest to uker etter at saken ble ferdig behandlet av tingretten. Det er imidlertid ikke uvanlig at det tar lengre tid.

Dommen kan ankes av den av partene som ikke er fornøyd med resultatet. Dette må gjøres innen en måned fra dommen kom fram til din advokats kontor. Ankefristen er kort, og det er derfor viktig at du og din advokat allerede i tiden rett etter at yrkesskadesaken ble behandlet i tingretten tenker gjennom om det er mer som skal frem i saken enn det som kom frem i tingretten.

Anke til lagmannsretten

Erstatningskravets behandling i lagmannsretten vil i all hovedsak følge samme fremgangsmåte som for tingretten. Den største forskjellen er at saken nå normalt skal behandles av tre dommere.

Anke til Høyesterett

Normalt vil en personskadesak som ankes være avsluttet etter at lagmannsretten har avsagt sin dom. I helt spesielle saker, og hvor saken har prinsipielle sider ut over den konkrete betydningen for deg som skadelidt, kan det være aktuelt å bringe saken videre til Høyesterett.

Høyesterett har en helt særegen saksbehandling, idet det bare er advokatene som skal presentere saken og sakens dokumenter. Din partsforklaring tas opp på forhånd, og advokatene leser opp fra denne under sine innlegg. Det samme gjelder for de andre vitneforklaringene.

Etter at Høyesterett har avsagt sin dom har verken du eller selskapet flere ankemuligheter i Norge.

Våre advokater bistår deg med yrkesskadesaken!

Alle yrkesskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på.  Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en yrkesskade, noen ganger flere år. Yrkesskadeforsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand når de har akseptert at du har fått en yrkesskade, jfr i vår artikkel om dekning av advokatutgifter ved yrkesskade.

Ta kontakt med oss idag for å få en uforpliktende samtale om din erstatningssak.

Les også våre artikler:

Yrkesskade

Grunnlagene for yrkesskadeerstatning

Yrkesskadeerstatning: Erstatningspostene

Gangen i en yrkesskadesak

Personskade