Avslag på AAP (arbeidsavklaringspenger)
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en av de mest sentrale ytelsene fra NAV for personer som på grunn av sykdom eller skade ikke kan jobbe fullt ut. AAP skal gi deg økonomisk trygghet mens du får behandling, tiltak eller annen oppfølging. Likevel opplever mange at reglene er kompliserte, at søknader blir avslått og at de ikke vet hvor mye de har rett på.
I denne artikkelen får du en fullstendig gjennomgang av hva AAP er, hvem som kan få det, hvor mye du kan få utbetalt, hvor lenge ytelsen kan vare, når du mister AAP – og hva du gjør dersom NAV avslår søknaden din. Vi dekker også spørsmål om skatt, feriepenger, inntekt ved siden av AAP og sammenhengen med uføretrygd, uførepensjon og andre ytelser.
Dette får du vite:
- Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?
- NAV og arbeidsavklaringspenger
- Hvor mye får man i arbeidsavklaringspenger?
- Arbeidsavklaringspenger og skatt
- Får man feriepenger av arbeidsavklaringspenger?
- Hvor lenge kan man ha arbeidsavklaringspenger?
- Når mister man arbeidsavklaringspenger?
- Eksempel: AAP og erstatning etter bilulykke
- Arbeid ved siden av AAP
- AAP og andre ytelser
- Utbetaling og saksbehandlingstid
- Andre temaer
- Avslag fra NAV – hva gjør du?
- Relatert innhold
Kort oppsummert
- Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig ytelse fra NAV som skal sikre inntekt for personer som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.
- For å få AAP må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 %.
- Ytelsen utgjør 66 % av ditt tidligere inntektsgrunnlag og kan vare i opptil 3 år.
- Mange opplever at søknader blir avslått, ofte på grunn av kompliserte regler og mangelfull dokumentasjon.
Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?
Arbeidsavklaringspenger, ofte forkortet AAP, er en ytelse som skal sikre inntekt når sykdom, skade eller lyte gjør det umulig å arbeide som normalt. Ordningen er ment som en midlertidig støtte mens du enten:
- får medisinsk behandling,
- deltar i arbeidsrettede tiltak, eller
- følges opp av NAV for å avklare mulighetene dine for arbeid eller andre ytelser.
For å ha krav på støtten må du:
- være mellom 18 og 67 år,
- oppholde deg i Norge,
- ha vært medlem i folketrygden i minst tre år (kortere dersom du har en godkjent yrkesskade),
- ha arbeidsevnen nedsatt med minst 50 % (30 % ved yrkesskade),
- ha behov for behandling eller tiltak.
Søknad skjer gjennom NAV Arbeidsavklaringspenger (nav.no), med dokumentasjon fra lege og eventuelle spesialister.
NAV og arbeidsavklaringspenger
NAV forvalter AAP-ordningen. Mange søker direkte via NAV Arbeidsavklaring-portalen.
Når du søker, må du gjennom en arbeidsevnevurdering, der NAV vurderer:
- helsetilstand,
- restarbeidsevne,
- behov for oppfølging eller tiltak.
Mange opplever at NAV avslår søknaden på grunn av mangelfull dokumentasjon. Her kan en advokat være avgjørende for å få medhold i klage.
Hvor mye får man i arbeidsavklaringspenger?
Utbetalingen av arbeidsavklaringspenger utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget ditt. NAV ser enten på inntekten året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller gjennomsnittet av de tre siste årene – det som gir høyest grunnlag.
- Minstesats (arbeidsavklaringspenger minstesats / AAP minstesats): 2 G (ca. 212 798 kr).
- Maks arbeidsavklaringspenger: 66 % av 6 G (ca. 421 340 kr).
- Barnetillegg gis hvis du forsørger barn.
Mange bruker en kalkulator for arbeidsavklaringspenger for å beregne utbetalingen. Vi kan ikke tilby en kalkulator selv, men peker deg gjerne til NAVs beregningsverktøy.
Arbeidsavklaringspenger og skatt
Arbeidsavklaringspenger er skattepliktig inntekt. Du betaler skatt som på lønnsinntekt, og ytelsen regnes som pensjonsgivende inntekt, som betyr at den teller med i opptjeningen til alderspensjon.
💡 Visste du at?
Du kan ha krav på erstatning hvis skaden skyldes trafikkulykke, yrkesskade eller pasientskade – selv om du mottar AAP.
Trenger du hjelp med arbeidsavklaringspenger?
Send oss en henvendelse under, så tar vi kontakt.
Får man feriepenger av arbeidsavklaringspenger?
Som hovedregel gir ikke AAP rett til feriepenger. Mange lurer på dette: Får man feriepenger av AAP? Svaret er nei – men hvis du gikk direkte fra sykepenger til AAP, kan det være enkelte særordninger som gir begrenset opptjening.
Hvor lenge kan man ha arbeidsavklaringspenger?
Du kan ha AAP i opptil 3 år. Perioden kan forlenges i inntil 2 år hvis du fortsatt har behov for behandling eller tiltak.
Hva skjer etter 4 år med arbeidsavklaringspenger? Da vurderer NAV om du er ferdig avklart til uføretrygd, eller om du skal over på annen ytelse. I spesielle tilfeller kan perioden forlenges.
💡 Visste du at?
Mange mister AAP fordi de ikke har fått dokumentert arbeidsevnevurdering eller medisinsk status godt nok. Vi hjelper deg med å sikre riktig dokumentasjon og kontakt med NAV.
Når mister man arbeidsavklaringspenger?
Du mister AAP hvis du ikke lenger oppfyller vilkårene. Dette skjer når:
- du ikke følger behandling eller tiltak,
- NAV mener du er ferdig avklart,
- du takker nei til tilbud,
- du flytter fra Norge og ikke lenger er medlem i folketrygden.
Mange mister AAP fordi de ikke har fått god nok arbeidsevnevurdering eller dokumentasjon fra lege.
Eksempel: AAP og erstatning etter bilulykke
Vi bisto en person som hadde fått avslag på arbeidsavklaringspenger etter en bilulykke. NAV mente det ikke var sammenheng mellom skaden og nedsatt arbeidsevne. Med vår hjelp fikk klienten medhold i Trygderetten – og et samlet erstatningsoppgjør på over 4 millioner kroner.
💡Visste du at?
Får du medhold i klagen, har du krav på dekning av nødvendige advokatutgifter (forvaltningsloven § 36) og eventuelt fri rettshjelp.
Arbeid ved siden av AAP
Du kan jobbe noe ved siden av støtten, men inntekten reduserer ytelsen.
- NAV setter en inntektsgrense.
- Du må melde inn inntekten via meldekort arbeidsavklaringspenger.
- Jobber du over grensen, vil utbetalingen reduseres.
AAP og andre ytelser
- Arbeidsavklaringspenger vs uføretrygd: Er uføretrygd mindre enn arbeidsavklaringspenger? Ja, uføretrygd gir ofte lavere utbetaling enn AAP, men den er varig.
- Fra AAP til uføretrygd etterbetaling: Hvis du får innvilget uføretrygd etter å ha hatt AAP, kan du få etterbetaling.
- AAP og AFP: Du kan i noen tilfeller kombinere med avtalefestet pensjon.
- AAP og uførepensjon: AAP er midlertidig, uførepensjon er varig.
- AAP ved yrkesskade: Kravene for å få AAP er lavere.
Utbetaling og saksbehandlingstid
- Utbetaling skjer hver 14. dag.
- Du må levere meldekort for å få utbetaling.
- Saksbehandlingstid varierer, ofte fra noen uker til måneder.
Andre temaer
- Oppsigelse og AAP: Mister du jobben, beholder du retten til AAP hvis du fyller vilkårene.
- Sluttpakke: Kan påvirke inntektsgrunnlaget.
- Egenmelding: Kan brukes ved kortvarig sykdom, men må kombineres med AAP-reglene.
- Overgangsstønad: Mulig å kombinere i enkelte tilfeller.
Avslag fra NAV – hva gjør du?
Et avslag kan få store økonomiske konsekvenser. Vi hjelper deg med å:
- vurdere grunnlaget for vedtaket,
- samle inn dokumentasjon,
- utforme klage til NAV Klageinstans,
- føre saken for Trygderetten om nødvendig.
Ofte stilte spørsmål
AAP er en midlertidig ytelse fra NAV som skal sikre deg inntekt hvis sykdom eller skade gjør at du ikke kan jobbe. Støtten gis mens du får behandling eller deltar i tiltak for å komme tilbake i arbeid.
For å få AAP må du blant annet være mellom 18 og 67 år og ha fått arbeidsevnen din nedsatt med minst 50 %. Du må også ha behov for behandling eller arbeidsrettede tiltak.
Ytelsen utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget ditt. Det finnes en minstesats på to ganger folketrygdens grunnbeløp (2 G) og et tak på 6 G for beregningsgrunnlaget.
Nei, som hovedregel gir ikke arbeidsavklaringspenger rett til feriepenger.
