Skadeerstatning: Hva har du krav på etter en personskade?

Skadeerstatning betyr økonomisk kompensasjon til den som har lidt et tap som følge av en skade. Formålet er å stille skadelidte økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd.

Mange bruker begrepene skadeerstatning og skadeserstatning om hverandre. Rent juridisk viser skadeserstatningsloven til lovverket som regulerer når du kan kreve erstatning.

Typiske områder hvor skadeerstatning er aktuelt:

• Personskadeerstatning etter trafikkulykke eller arbeidsulykke
• Pasientskadeerstatning etter feilbehandling i helsevesenet
• Voldsoffererstatning dersom du blir utsatt for en straffbar handling

For å få erstatning må tre grunnleggende vilkår være oppfylt:

Hovedregelen er at skadeerstatning krever at noen har opptrådt uaktsomt eller gjort en feil. Dette omtales som culpa-ansvar. I noen tilfeller gjelder objektivt ansvar, som ved bilulykker eller yrkesskader.

Det må kunne påvises en tydelig sammenheng mellom handlingen/unnlatelsen og skaden. Hvis skaden kunne oppstått uansett, kan erstatningskravet falle bort.

Du må dokumentere at skaden har gitt et økonomisk tap – for eksempel tapte arbeidsinntekter, utgifter eller redusert evne til å utføre arbeid. I tillegg kan du få ménerstatning for varige helseskader.

Skadeerstatning gjelder i mange ulike situasjoner. De vanligste er:

Dersom du blir skadet i en trafikkulykke, har du krav på erstatning gjennom bilansvarsloven. Dette gjelder uavhengig av skyld. Les mer om trafikkskade

En skade på jobb eller sykdom som skyldes arbeid kan gi krav på både skadeerstatning og ytelser fra NAV. Les mer om yrkesskade

Hvis du blir feilbehandlet eller pådrar deg skade etter behandling, kan du kreve pasientskadeerstatning fra NPE. Les mer om pasientskade

Blir du utsatt for en straffbar handling, kan du kreve erstatning fra gjerningspersonen eller fra staten gjennom voldsoffererstatning.

Skadeerstatning kan også gjelde ved ulykker på fritiden, ansvarsskader eller skade forårsaket av dyr.

Send oss en henvendelse under, så tar vi kontakt.

Størrelsen på erstatningen varierer fra sak til sak. Den kan utgjøre alt fra mindre summer til flere millioner kroner.

Typiske erstatningsposter:

• Inntektstap – tapt arbeidsinntekt frem til saken avgjøres, og fremtidig inntektstap.
• Menerstatning – kompensasjon for varig skade som reduserer livskvaliteten.
• Påførte utgifter – lege, fysioterapi, medisiner, transport osv.
• Fremtidige utgifter – behandlingsbehov eller tilpasning av bolig.
• Tapt hjemmearbeidsevne – f.eks. behov for bistand i hjemmet.

Mange lurer på om de trenger advokat for å fremme krav om skadeerstatning.

En erfaren advokat i erstatningsrett kan:

• Dokumentere årsakssammenheng
• Vurdere erstatningspostene riktig
• Klage på vedtak fra NPE, NAV eller forsikringsselskap
• Ta saken til domstolen ved behov

Ofte dekker forsikringsselskapet eller staten rimelige og nødvendige utgifter til advokat.

Mange får avslag eller for lav erstatning fordi:

• Kravet fremmes for sent (foreldelsesfrister)
• Dokumentasjonen er ufullstendig
• De aksepterer et for lavt tilbud uten å sjekke med advokat

1. Meld skaden til ansvarlig organ (NPE, forsikringsselskap, arbeidsgiver eller voldsofferkontor).
2. Samle dokumentasjon fra leger, arbeidsgiver og vitner.
3. Kontakt en advokat tidlig for vurdering av saken.
4. Følg klageprosessen dersom du får avslag.

Jo tidligere du tar grep, desto bedre sikrer du rettighetene dine.

• En klient fikk tilbud om 400.000 kr fra forsikringsselskapet etter trafikkulykke. Etter klage og rettslig behandling fikk han utbetalt 1,9 millioner kroner.
• En kvinne fikk avslag fra NPE etter nerveskade under operasjon. Etter bistand fra advokat fikk hun full erstatning for både inntektstap og menerstatning.