Gangen i en yrkeskadesak

Rett etter arbeidsulykken (innenfor de første 72 timer etter arbeidsulykken) er det svært viktig å oppsøke lege. Dette fordi forsikringsselskapene krever at man kan dokumentere yrkesskaden så tett opp til ulykkestidspunktet som mulig. Pass på at legen noterer hvilke plager/skader du har i journalen. Få frem alle plager hvis du merker flere, også de plagene som på dette tidspunktet ikke oppleves som alvorlige.

Det er viktig at du fortsetter å besøke lege eller annet helsepersonell for å få behandling og for å få notert ned hvilke plager du fortsetter å ha etter arbeidsulykken. Dette for å kunne dokumentere ovenfor forsikringsselskapet at du har vedvarende plager etter arbeidsulykken.

En yrkesskadesak følger et tosporet system som henger nøye sammen. Det ene sporet er arbeidsgivers yrkesskadeforsikring og det andre sporet er NAV og rettigheter fra folketrygden.  

Det er viktig at yrkesskaden meldes til både NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap så snart som mulig etter yrkesskaden.

Vanligvis vil din arbeidsgiver hjelpe deg med å melde om yrkesskaden til NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, men dersom arbeidsgiver ikke gjør det må du selv melde om yrkesskaden.

NAV har frist for å melde om yrkesskade. En yrkesskade må meldes innen 1 år etter at arbeidsulykken skjedde. Meldes det om yrkesskaden for sent kan skaden allikevel godkjennes, men da kreves det mer av bevisene.

Det er viktig at du og arbeidsgiver er nøye når skademeldingen til NAV og forsikringsselskapet fylles inn. Skademeldingen må være grundig og korrekt.

Det er også viktig å tenke igjennom om det er bevis fra arbeidsulykken som bør sikres. Har du fått noe i hodet kan det senere bli tvil og uenigheter om hvilken gjenstand det var og vekten på gjenstanden. Sørg derfor for at det sikres nødvendige bevis i tiden rett etter arbeidsulykken.

Det bør bli kartlagt så tidlig som mulig hvilke andre forsikringer du eventuelt har og som kan være aktuelle etter arbeidsulykken. Dette kan for eksempel være ulykkesforsikringer, reiseforsikringer, uføreforsikringer, forsikringer du har gjennom ektefelle/samboer/foreldre eller kollektive forsikringer tegnet via f.eks. arbeidsgiver eller fagforening med mer.

Det er viktig at dette gjøres så tidlig som mulig, og det er normalt et krav om melding innen ett år fra du fikk yrkesskaden for at en forsikring skal komme til utbetaling.

Klarer du ikke å jobbe etter arbeidsulykken har du normalt krav på sykepenger fra arbeidsgiver og/eller NAV. Sykepenger kan du vanligvis gis i opptil 52 uker. Sykepengene tilsvarer for mange det de ellers ville fått i lønn.

Godkjennes skaden som en yrkesskade av NAV så har du krav på å få dekket det meste av behandlingsutgifter fra Helfo og Pasientreiser.

I vedtaket du mottar fra NAV om godkjent yrkesskade står det informasjon om hvilke utgifter du kan få dekket av Helfo, og hvordan du går frem for å få utgiftene dekket. Det er viktig at du leser dette.

Ofte slipper du å legge ut for egenandeler dersom du viser frem vedtak om godkjent yrkesskade fra NAV til dine behandlere.

Rimelig og nødvendige merutgifter du har som følge av yrkesskaden skal erstattes av forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet erstatter imidlertid ikke utgifter som du kunne ha fått dekket av Helfo av Pasientreiser. Derfor er det viktig at utgifter du kan få dekket av Helfo og Pasientreiser kreves dekket av Helfo og Pasientreiser.

Dersom du fremdeles ikke kan jobbe fullt når dine sykepengerettigheter opphører må du søke om arbeidsavklaringspenger fra NAV. Er det godkjent yrkesskade som er årsaken til at du ikke kan jobbe fullt, så innvilges arbeidsavklaringspenger ved reduksjon av arbeidsevnen ned til 30 prosent. 

Du innvilges ikke arbeidsavklaringspenger automatisk når dine sykepengerettigheter opphører, og du må derfor selv søke om arbeidsavklaringspenger.

NAV har saksbehandlingstid for å behandle en søknad om arbeidsavklaringspenger. Ta derfor kontakt med NAV i god tid før dine sykepengerettigheter opphører og undersøk når du bør søke om arbeidsavklaringspenger. 

Arbeidsavklaringspenger utgjør normalt ca. 66 prosent av sykepengegrunnlaget, og du vil dermed få en nedgang i inntekt etter overgang til arbeidsavklaringspenger. Dette inntektstapet har du krav på å få dekket av forsikringsselskapet, dersom inntektstapet skyldes yrkesskaden. Er forsikringsselskapet enig i at ditt inntektstap skyldes yrkesskaden betales normalt påført inntektstap løpende via akontoutbetalinger med ulike mellomrom.

Som regel utbetales det runde akontoer underveis i året og etter årets slutt gjøres det en endelig og konkret beregning av inntektstapet forrige år.

I avklaringsperioden er det svært viktig at du fortsetter med behandling og sikrer dokumentasjon for vedvarende plager. Ideelt sett skal din journal gi et fullstendig bilde av din yrkesskade og hvordan denne utvikler seg. Det er viktig at du gir behandlende lege et så riktig bilde av alle dine plager som mulig. Bakgrunnen for dette ligger i hvordan forsikringsselskapene vurderer en yrkesskadesak.

Under perioden du mottar arbeidsavklaringspenger skal NAV følge deg opp. Målet er at du i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger enten kommer tilbake igjen i arbeidslivet i en 100 prosent stilling, eller at man får kartlagt hvilken restervervsevne du har og at det deretter søkes om hel eller delvis uføretrygd.

I perioden du mottar arbeidsavklaringspenger bør du ha tett dialog med NAV og bidra til at din arbeidsevne blir vurdert og avklart i løpet av årene du mottar arbeidsavklaringspenger.

I perioden med arbeidsavklaringspenger har forsikringsselskapet plikt til å dekke det økonomiske tapet som skyldes yrkesskaden.

Dersom du ikke blir helt frisk igjen etter en arbeidsulykke så er det vanlig å få skaden/plagene nærmere vurdert av en lege som er spesialist på det aktuelle medisinske området. Spesialisten lager en spesialisterklæring som vurderer plagene du har, årsaken til plagene og hvilken betydning plagene har for din helse og arbeidsmessige situasjon.

Normalt må det gå minst 1 år fra arbeidsulykken og som regel lengre tid før det kan avgjøres om yrkesskaden er blitt varig.

Valget av lege/spesialist kan få stor betydning for utfallet av erstatningssaken, og du bør alltid rådføre deg med advokat før valg av spesialist tas. Hvis du ikke allerede har engasjert advokat på dette tidspunktet, må du gjøre det nå.

Forsikringsselskapet og NAV har krav på å få den dokumentasjonen som er nødvendig for å få vurdert din sak på en tilfredsstillende måte.

For at forsikringsselskapet og NAV skal kunne ta stilling til din sak og om du har krav på erstatning og ytelser har normalt både NAV og forsikringsselskapet behov for medisinske dokumenter/journaler fra noe år før arbeidsulykken og tiden etter arbeidsulykken. Vanligvis hentes denne dokumentasjonen inn ved at du gir forsikringsselskapet fullmakt til å hente inn opplysningene.

Det er imidlertid viktig å være klar over at du også selv, gjerne via din advokat, kan hente inn nødvendige dokumentasjon i saken.

Når spesialisterklæringen er klar og din fremtidige ervervsevne er avklart så er tiden kommet for å fremme et krav om yrkesskadeerstatning fra forsikringsselskapet. Utbetalinger fra NAV utgjør grunnsteinen i erstatningsutmålingen, mens oppgjør fra forsikringsselskapet skal sørge for at du oppnår full erstatning i forhold til det økonomiske tap du er og vil bli påført.

De aktuelle erstatningspostene er:

• Menerstatning
• Påførte merutgifter
• Lidt inntektstap
• Fremtidige merutgifter
• Fremtidig inntektstap (Grunnerstatning)
• Tapt evne til arbeid i hjemmet

Dersom en person dør som følge av en arbeidsulykke, vil de etterlatte kunne ha krav på forsørgertapserstatning.

Du har krav på å få erstattet alle merutgifter du har fått på grunn av yrkesskaden, så lenge utgiftene er rimelige og nødvendige. Dette gjelder også utgifter til advokat i forbindelse med erstatningssaken.

Når det gjelder utgifter til advokat, så er det den skadelidte som er klient og som overfor advokaten er ansvarlig for at salæret blir betalt.

Hvis du ikke blir enig med forsikringsselskapet om hvilken erstatning du har krav på etter arbeidsulykken, kan du reise sak for domstolene om dette.

Sak reises for domstolene ved at advokaten din utarbeider en stevning som normalt sendes den tingretten som er nærmest ditt hjemsted.

Stevningen skal presentere yrkesskadesaken din, beskrive uenigheten med forsikringsselskapet og inneholde alle bevis du har som kan underbygge yrkesskadeserstatningskravet. Forsikringsselskapet vil få en frist til å innlevere tilsvar, som skal presentere forsikringsselskapets syn på saken, og eventuelt legge frem de bevisene forsikringsselskapet mener er viktige for yrkesskadesaken.

Normalt skal en sak opp til behandling for domstolen senest seks måneder etter at stevning er innlevert. I yrkesskadesaker kan det imidlertid være aktuelt å la en ny spesialist/lege se på saken, og det vil kunne medføre at det tar lenger tid å få saken behandlet.

Når saken behandles i tingretten, er det normalt en dommer som skal ta stilling til kravet. Advokaten din presenterer saken først, og skal fortelle om de mest sentrale dokumentene og om hvilke synspunkter både du og forsikringsselskapet har. Forsikringsselskapets advokat skal så holde et innlegg hvor forsikringsselskapets synspunkter presiseres sammen med de dokumentene som forsikringsselskapet mener er mest sentrale.

Når partenes advokater har sagt sitt, skal du avgi din partsforklaring. Dette er din mulighet til å fortelle om ditt syn på saken, yrkesskaden og yrkesskadeserstatningskravet. Derfor er det veldig viktig at du og advokaten din går nøye gjennom denne i forkant. Du vil få spørsmål i din partsforklaring – også fra forsikringsselskapets advokat.

Normalt vil det ikke være noen fra forsikringsselskapet som holder partsforklaring. Etter din partsforklaring er det dermed andre vitner som skal forklare seg. Både du og forsikringsselskapet har mulighet til å innkalle vitner som kan kaste lys over saken og det erstatningskravet som er fremsatt.

Etter at de vanlige vitnene har forklart seg, kan spesialist/lege avgi forklaring. Dette blir en forklaring om de undersøkelser og funn som er gjort i anledning spesialisterklæringen. Vedkommende kan også gi en vurdering av om hans/hennes konklusjoner har blitt endret som en følge av det som har kommet frem i retten.

Til slutt får advokatene ordet igjen. Først vil din advokat gjøre rede for de rettslige synspunktene som støtter din sak, før forsikringsselskapet presenterer forsikringsselskapets rettslige syn på saken.

Dom skal egentlig foreligge senest fire uker etter at saken ble ferdig behandlet av tingretten. Det er imidlertid ikke uvanlig at det tar lengre tid.

Dommen kan ankes av den av partene som ikke er fornøyd med resultatet. Dette må gjøres innen en måned fra dommen kom fram til din advokats kontor. Ankefristen er kort, og det er derfor viktig at du og din advokat allerede i tiden rett etter at yrkesskadesaken ble behandlet i tingretten tenker gjennom om det er mer som skal frem i saken enn det som kom frem i tingretten.

Erstatningskravets behandling i lagmannsretten vil i all hovedsak følge samme fremgangsmåte som for tingretten. Den største forskjellen er at saken nå normalt skal behandles av tre dommere.

Normalt vil en personskadesak som ankes være avsluttet etter at lagmannsretten har avsagt sin dom. I helt spesielle saker, og hvor saken har prinsipielle sider ut over den konkrete betydningen for deg som skadelidt, kan det være aktuelt å bringe saken videre til Høyesterett.

Høyesterett har en helt særegen saksbehandling, idet det bare er advokatene som skal presentere saken og sakens dokumenter. Din partsforklaring tas opp på forhånd, og advokatene leser opp fra denne under sine innlegg. Det samme gjelder for de andre vitneforklaringene.

Etter at Høyesterett har avsagt sin dom har verken du eller selskapet flere ankemuligheter i Norge.

Ja. Alle yrkesskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal får den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker.

I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle krav om erstatning etter yrkesskade, noen ganger flere år.

Yrkesskadeforsikringsselskapene plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand når de har akseptert at du har fått en yrkesskade.