4.6.2020
Innhold i denne artikkelen:
- Hva er en yrkesskade?
- Hva er en yrkessykdom?
- Forskjellige typer yrkessykdom og yrkesskader
- Plikt til å tegne yrkesskadeforsikring?
- Hva bør du gjøre ved yrkesskade?
- Yrkesskade etter folketrygdloven
- Yrkesskadeforsikringsloven
- Hva er vilkårene for å få erstatning?
- «Loss of License», tap av helseattest
- Foreldelse av krav på yrkesskadeerstatning
- Våre 5 tips ved yrkesskade
- Har man krav på å få dekket utgifter til egen advokat?
Hva er en yrkesskade?
[Definisjon]: Med yrkesskade menes skade og sykdom som følger av en arbeidsulykke. Skadebegrepet omfatter også dødsfall.
Med arbeidsulykke menes en plutselig hendelse eller begivenhet.
Ulykkesbegrepet dekker ikke bare alvorlige hendelser som ulykke, så som eksplosjoner og fall fra stor høyde. Det dekker også for eksempel skade som oppstår ved at arbeidstaker glir på glatt underlag eller kommer i forkjært stilling som følge av at et tak glipper.
Dette er tallene Rundt 22.000 hendelser på norske arbeidsplasser blir ifølge Statistisk Sentralbyrå rapportert inn som arbeidsulykker årlig (rapport for 2017). Dette inkluderer alt fra forstuinger og kutt i fingre til omfattende ulykker og dødsfall på arbeid. |
En yrkesskade kan påføre deg utgifter og økonomisk tap i form av tapte inntekter, eller tapt evne til å gjøre hjemmearbeid - i verste fall resten av livet. Dette skal du ha erstatning for.
- Les mer om: Hva anses som en arbeidsulykke?
- Les mer om: Slik får du erstatning ved yrkesskade
- Les mer om: Skadet på reise til og fra arbeid?
Hva er en yrkessykdom?
En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av de sykdommer som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer.
I forskriften er de fleste yrkessykdommene av den karakter som pådras ved fysisk krevende yrker eller yrker hvor arbeidstakere har hyppig kontakt med kjemiske stoffer, hårfarger, mel m.m.
Belastningsbaserte sykdommer som ofte oppstår innenfor helse- og omsorgsarbeid er foreløpig ikke omtalt i forskriften, og vil som utgangspunkt ikke kvalifisere som yrkessykdom.
- Les mer om: Hva anses som en yrkessykdom?
- Les mer om: Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade
- Les mer om: Hva betyr yrkesmessig invaliditet?
Forskjellige typer yrkessykdom og yrkesskader
Ønsker du å lære mer om en spesifikk type yrkesskade eller sykdom får du detaljert informasjon om erstatning i en rekke underartikler.
- Eksplosjonsskade
- Fallulykke og fallskader
- Feil ved sikkerhetsutstyr
- Forgiftning
- Forstuelse
- Hørselsskade
- Idrettskade
- Klemskade
- Løfteskade
- Løsemiddelskade
- Ryggskade
- Skader i forsvaret
- Støtskade
- Strømskade
- Tinnitus
- Trafikkulykke
- Yrkessykdom
- Korona (Covid-19)
- Annen skade
Listen over hvilke sykdommer som er godkjent er i utgangspunktet utarbeidet for trygdesystemet, men gjelder også ved yrkesskadeforsikring.
Forsikringsselskapene ser ofte hen til hva NAV konkluderer med i slike saker. Selskapene er imidlertid ikke bundet av NAVs konklusjon, med mindre du er dekket under en Hovedtariffavtale (HTA).
Belastningsskade som yrkesskade? Belastningsskader blir som hovedregel ikke godkjent som yrkesskader, men noen ganger kan en belastningsskade anses som "annen skade og sykdom". "Annen skade og sykdom" er etter yrkesskadeforsikringsloven § 11, bokstav c, omfattet av yrkesskadebegrepet. |
Plikt til å tegne yrkesskadeforsikring?
Arbeidsgiver har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Mange arbeidsplasser har innarbeidede rutiner på å melde yrkesskaden til både NAV og forsikringsselskapet.
Vi i Codex opplever likevel ofte at arbeidsgiver forsømmer sine plikter på dette området. Husk at det er deg det går ut over dersom arbeidsgiveren ikke melder ifra om yrkesskade til NAV og forsikringsskapet. Pass på at arbeidsgiver faktisk melder skaden til forsikringsselskapet.
OBS! |
- Les mer om: Forsikringsselskapenes vurdering
- Les mer om: Forsikring for selvstendig næringsdrivende
Forholdet til andre forsikringer
Det er ikke uvanlig at man har rettigheter under andre forsikringsdekninger i tillegg til yrkesskadeforsikringsloven.
Det kan typisk være forsikringer som man har tegnet selv eller forsikringer som arbeidsgiver har tegnet.
Hva bør du gjøre ved yrkesskade?
- Oppsøk legen
Det er viktig at du oppsøker legen så raskt som mulig etter ulykken, slik at du får dokumentert dine plager. - Registrer yrkesskaden
Pass på at du registrerer yrkesskaden både til
- arbeidsgivers forsikringsselskap
- NAV
Dersom arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring, kan du registrere skaden til yrkesskadeforsikringsforeningen.
Meld skaden så tidlig som mulig etter arbeidsulykken! Dersom du gir melding om arbeidsulykken senere enn ett år etter yrkesskaden, kan du få problemer med å få skaden godkjent som yrkesskade hos NAV og forsikringsselskapet. I verste fall kan det medføre at du ikke får erstatning. - Dokumentasjon
Det er viktig at du dokumenterer eventuelle plager etter yrkesskaden, gjerne ved jevnlige konsultasjoner hos lege eller annen behandler.
Dette er særlig viktig dersom yrkesskaden ikke er en klar objektiv påviselig skade. - Få støtte av en advokat
Dersom du blir utsatt for en arbeidsulykke og blir yrkesskadet, vil vi også anbefale at du tar kontakt med advokat. Dette fordi yrkesskadesaker byr på mange og vanskelige juridiske og medisinske problemstillinger.
I mange yrkesskadesaker kan det dessuten ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en arbeidsulykke, noen ganger flere år.
- Les mer om: Hvorfor du bør la deg representere av advokat ved yrkesskade
- Les mer om: Gangen i en typisk yrkesskadesak
- Les mer om: Hva må du gjøre for å få godkjent yrkesskade fra NAV?
Yrkesskade etter folketrygdloven
Folketrygdloven inneholder bestemmelser som gir særfordeler der du har blitt utsatt for en arbeidsulykke.
Fordelene ved yrkesskade gir blant annet lavere egenandeler til medisinsk behandling og utstyr, og bedre rettigheter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP). Skulle du ikke komme tilbake i arbeid etter at maksimal tid for sykepenger er utløpt, gis man utvidete rettigheter til AAP-stønad ved en yrkesskade.
Det grunnleggende vilkåret for å få særfordeler etter folketrygdloven er at hendelsen du er utsatt for blir godkjent som en yrkesskade.
Yrkesskadeforsikringsloven
Yrkesskadeforsikringsloven kommer i tillegg til yrkesskadedekningen i folketrygdloven.
Yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft 1.1.1990 gjelder for skader og enkelte sykdommer som skjer under utførelse av arbeid.
Begge lovene vil komme til anvendelse der man har vært utsatt for en arbeidsulykke. Til sammen utgjør særfordelene fra NAV og erstatning fra forsikringsselskapene full erstatning for den som er yrkesskadet.
Alle norske arbeidsgivere plikter å tegne forsikring for sine ansatte.
Det må gjøres en konkret vurdering om hendelsen tilfredsstiller de kravene som lovgiver og rettspraksis har oppstilt til hva som er å anse en arbeidsulykke.
- Les mer om: Yrkesskadeforsikringsloven
Hva er vilkårene for å få erstatning?
- Arbeidsulykke eller yrkessykdom
For at det skal være grunnlag for å kreve erstatning etter en yrkesskade, må ulykken eller sykdommen oppfylle kravene til å være en arbeidsulykke eller en yrkessykdom. - Økonomisk tap
Utover det må man også ha et økonomisk tap, eller en varig og betydelig skade som gir rett på menerstatning. - Årsakssammenheng
I tillegg må det være årsakssammenheng mellom ulykken og plager/skaden og mellom plager/skaden og økonomisk tap.
- Les mer om: Menerstatning - Din [Guide]
- Les mer om: Når foreligger det årsakssammenheng?
- Les mer om: Erstatningspostene ved yrkesskade
- Les mer om: Yrkesskade - Erstatning
«Loss of License», tap av helseattest
Loss of license forsikring gir rett på erstatning dersom man varig mister sin helseattest. Forsikringen kan være tegnet av arbeidsgiver eller man kan selv ha tegnet forsikringen.
For å kunne arbeide innenfor enkelte yrker kreves det at man oppfyller helsekrav og har en gyldig helseattest.
Dette gjelder blant annet for sjømenn og piloter. Oppfyller man ikke lenger de medisinske kravene for helse mister man sin helseattest, og får ikke lenger utføre sitt yrke.
Det kan være mange grunner til at man mister helseattesten. Man kan være utsatt for en arbeidsulykke, en fritidsulykke eller man kan bli rammet av naturlig sykdom.
- Les mer om: Loss of License
Foreldelse av krav på yrkesskadeerstatning
Et erstatningskrav etter en yrkesskade kan tenkes å bli for gammelt (foreldet). Da vil erstatningskravet falle bort, enten helt eller delvis.
Slik beregnes foreldelsesfristen
Loven oppstiller et kunnskapskrav for når fristen begynner å løpe. I dette kunnskapskravet ligger at man skal ha kunnskap:
- om skaden
- om den ansvarlige
Når det gjelder kunnskap om den ansvarlige, mener man kunnskap om ansvarsgrunnlaget og kunnskap om hvem kravet skal rettes mot.
Fra det tidspunktet vilkårene ved kunnskapskravet er oppfylt, løper en frist på tre år.
Dersom den løpende foreldelsesfristen skal avbrytes, kreves som hovedregel at det anlegges søksmål, jf. foreldelsesloven § 15.
Særskilt skriftlig varsel
Dersom man har fremmet mulig krav om erstatning overfor forsikringsselskapet i rett tid, vil forsikringsselskapet først kunne påberope foreldelse etter seks måneders forutgående særskilt skriftlig varsel.
Et slikt varsel gir skadelidte grunnlag for å områ seg i relasjon til eventuelt fristavbrudd.
Det kan skje ved at ytterligere bevis fremlegges slik at selskapet aksepterer videre utredning av saken, eller kommer med et tilbud om erstatning Alternativt kan søksmål fremsettes.
Skadelidte kan også avbryte foreldelse ved å klage selskapets saksbehandling inn til Forsikringsklagenemnda (FinKn). Fra nemndas avgjørelse foreligger vil foreldelse kunne inntre etter ytterligere ett år.
- Les mer om: Foreldelse ved yrkesskade
- Les mer om: Konstateringstidspunkt ved yrkessykdom
Våre 5 tips ved yrkesskade
- Meld fra om yrkesskade til forsikringsselskapet så tidlig som mulig. De fleste arbeidsgivere har god rutine med å registrere yrkesskade til NAV, men det er viktig at forsikringsselskapet også får meldingen.
- Ikke forhold deg passiv til saken din etter at skaden har skjedd. Ta styring over saken selv og ikke la forsikringsselskapet være i førersetet når saken utredes. Benytt derfor en spesialisert advokat i arbeidet overfor yrkesskadeforsikringsselskapet.
- Sørg for at symptomer fra ulykken blir dokumentert av lege og annet helsepersonell så tidlig som mulig etter skaden og løpende fremover så lenge symptombildet gjør seg gjeldende.
- Spar på alle utlegg, kvitteringer og utgifter til reise i forbindelse med skaden. Dette vil som regel bli dekket av NAV og/eller yrkesskadeforsikringsselskapet.
- Husk at rimelige og nødvendige advokatutgifter vil bli erstattet direkte fra forsikringsselskapet i de fleste sakene.
Har du krav på å få dekket utgifter til egen advokat?
GODT Å VITE! Forsikringsselskapet dekker i all hovedsak rimelige og nødvendige utgifter til advokat. Dersom du blir skadet i en arbeidsulykke kan du dessuten ha rett til omfattende helsehjelp gratis. |
Har du vært utsatt for en yrkesskade eller fått en yrkessykdom? Vi har 20 års erfaring og kan hjelpe deg i følgende situasjoner:
- Påklage avslag fra NAV
- Påklage avslag fra arbeidsgivers forsikringsselskap
- Bistå med utredningen av saken
- Hjelpe til med beregning av erstatningskrav
- Bistå ved eventuell rettstvist
Codex hjelper deg. Vi oppnår resultater.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale!
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg etter personskade
Alle personskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en personskade, noen ganger flere år. Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.
