Yrkesskadeforsikringsloven

En mann bærer på planker. Foto

I Norge er det slik at alle arbeidsgivere siden 1990 har vært pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Formålet er å sikre arbeidstaker økonomisk for det tilfellet at han eller hun under arbeid blir utsatt for en yrkesskadeulykke eller en yrkessykdom. Tap av arbeidsinntekt og utgifter som følge av ulykken eller sykdommen skal da bli kompensert. For skader av en viss medisinsk størrelse og betydning kan det også ytes menerstatning. I tilfelle av arbeidstakers død, kan etterlatte ha krav på forsørgertap.


Ytelser iht. yrkesskadeforsikringsloven supplerer ytelser som gis i medhold av folketrygdlovens bestemmelser.


Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale!

Av Codex Advokat og Personskadeadvokater.no
10/01/2022

Kapittel 1 - Lovens virkeområde, definisjoner

Hva omfattes?

Yrkesskadeforsikringsloven kommer til anvendelse ved skade eller sykdom som påføres arbeidstakere i Norge.

Hvem omfattes?

Med hjemmel i loven er det gitt forskrifter som medfører at også arbeidstakere på skip og boreplattformer er omfattet. Det er også gitt forskrifter som omhandler norske arbeidsgivere i utlandet og utenlandske arbeidsgivere i Norge, jf. § 1

Loven definerer en arbeidsgiver til "(..) det offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste", jf. § 2.

Yrkesskadeforsikringsloven definerer i samme bestemmelse arbeidstaker til "(…) enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, herunder ombudsmann i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e.l. som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusjoner e.l."

Det i juridisk teori og rettspraksis lagt til grunn at arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet i yrkesskadeforsikringsloven tilsvarer de samme begrepene i arbeidsmiljøloven.

ⓘ 
Yrkesskadeforsikringssloven kan fremstå som et komplekst lovverk.

Rollen til advokaten er å veilede deg gjennom lovverket, slik at du blir bevisst på dine rettigheter og plikter.

Kapittel 2 - Yrkesskadeforsikring

Objektiv forsikringsordning

Som nevnt innledningsvis, plikter alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring til dekning av arbeidstakers yrkesskade eller yrkessykdom, jf. § 3. Dette er en objektiv forsikringsordning, dvs. at arbeidstaker har krav på full erstatning selv om ingen har skyld i skaden eller sykdommen.

Plikt til å tegne forsikring

Utgangspunktet er at alle arbeidsgivere plikter å tegne forsikring, men Staten er unntatt fra denne forsikringsplikten. Det innebærer ikke noen form for begrensning i arbeidstakers rettigheter, idet han eller hun da kan kreve erstatning direkte fra arbeidsgiver (som selvassurandør). Det er Statens pensjonskasse som håndterer krav på vegne av Staten.

Staten har hjemmel i loven til å bestemme at også kommuner eller fylkeskommuner kan unntas fra forsikringsplikten, men erfaringsvis velger de fleste kommuner å tegne forsikring i private forsikringsselskaper, som eksempelvis KLP eller Gjensidige.

Arbeidsgivere er henvist til å tegne yrkesskadeforsikring i forsikringsselskap/forsikringspool som er offentlig godkjent, jf. § 4. I tillegg kan også utenlandske forsikringsselskaper benyttes forutsatt at de har hovedsete innen EU eller EØS.

Utbetaling i norske kroner

Av hensyn til arbeidstaker pålegger yrkesskadeforsikringsloven at all korrespondanse foregår på norsk og at ev. erstatning utbetales i norske kroner.

Yrkesskadeforsikringsforeningen

De forsikringsselskapene som tilbyr yrkesskadeforsikring må være tilsluttet en forening av yrkesskadeforsikringsselskaper (Yrkesskadeforsikringsforeningen, YFF). YFF har som oppgave å behandle erstatningskrav fra uforsikrede arbeidstakere.

Dersom arbeidstaker har vært utsatt for yrkesskade eller yrkessykdom, samtidig som arbeidsgiver har unnlatt å tegne pliktig yrkesskadeforsikring, kan han fremme krav om erstatning mot YFF. I prinsipp vil da alle tilsluttede forsikringsselskaper bære det økonomiske ansvaret i fellesskap, jf. § 7. Samtidig har YFF rett til å kreve erstatningsoppgjør tilbake fra uforsikret arbeidsgiver (regress), jf. § 8.

"Kasteballavtalen"

I noen tilfeller kan det være tvil om hvilket forsikringsselskap som skal behandle skade eller sykdom. Eksempelvis kan det være tvil om når en yrkessykdom har blitt konstatert første gang, jf. § 5. I slike tilfeller kommer den såkalte "Kasteballavtalen" til anvendelse. YFF bestemmer da med bindende virkning hvilket forsikringsselskap som skal behandle og foreta ev. utbetaling av erstatning etter krav fra arbeidstaker. Langt de fleste yrkesskadeforsikringsselskaper er tilknyttet "Kasteballavtalen".

Konstateringstidspunkt

Det er den skadelidte arbeidstaker som kan fremme krav om erstatning mot yrkesskadeforsikringsselskapet, jf. § 5. Det er da det forsikringsselskapet arbeidsgiver hadde tegnet forsikring i da skade eller sykdom ble konstatert som plikter å utbetale erstatning iht. yrkesskadeforsikringsloven. En skade eller sykdom anses konstatert på det første tidspunkt da skadelidte enten

a) døde av skaden eller sykdommen uten å ha søkt legehjelp,

b) første gang søkte legehjelp for skaden eller sykdommen, eller

c) første gang meldte krav til forsikringsgiveren på grunn av skaden eller sykdommen

Ved yrkesskader er det sjelden problematisk å avklare konstateringstidspunktet, ettersom årsaken her må være en yrkesskadeulykke, jf. § 11, 1. ledd bokstav a.

Problematisk kan det imidlertid være å finne konstateringstidspunktet i sykdomstilfellene. Eksempelvis vil en løsemiddelskade kunne utvikle seg over en periode over mange år. Konstateringstidspunktet vil da være første gang skadelidte oppsøkte lege med symptom forenelig med løsemiddelskade. Konstateringstidspunktet kan derfor være et tidspunkt langt forut for det tidspunktet arbeidstaker faller ut av arbeid, helt/delvis, grunnet sykdommen.

Kapittel 3 – Skader som dekkes av yrkesskadeforsikringen, erstatningens størrelse m.m.

Bedriftsvilkårene

Yrkesskadeforsikringsloven skal som hovedregel dekke skader og sykdommer som påføres arbeidstakere i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, jf. § 10.

ⓘ 
Slik hjelper våre advokater deg

Våre advokater hjelper deg med å kartlegge om du oppfyller kravene for å kunne ha rett på erstatning.

Uttrykket "i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden" angir de såkalte bedriftsvilkårene. Disse innebærer en saklig avgrensning mht. hvilke skader eller sykdommer som er erstatningsmessige.

"I arbeid"

"I arbeid" gir klar anvisning på at arbeidstaker må ha vært i arbeid da ulykke inntraff eller da han ble eksponert for elementer som kan lede til en yrkessykdom. Som utgangspunkt vil derfor ikke arbeidstaker være dekket av loven i forbindelse med sosial utflukt uten faglig innslag. I praksis har det dog vist seg vanskelig å trekke en grense for hvilke jobbrelaterte aktiviteter som ev. faller utenfor lovens dekningsområde. Hos domstolene har det etter hvert utviklet seg en rikholdig praksis som trekker opp grensen.

"På arbeidsstedet"

"På arbeidsstedet" peker på at arbeidstaker ikke er dekket utenfor det som for ham eller henne kan betegnes arbeidsstedet. Poenget er at dette vil variere etter arbeidets art, ettersom et arbeid kan være stasjonært, dvs. geografisk avgrenset. Det kan også være ambulerende, noe som innebærer at arbeidstaker er forsikret der han eller hun til enhver tid utfører sitt arbeid.

Felles for begge typer av arbeid, er at daglig transport til og fra arbeidsstedet ikke er omfattet av loven. Dog er det unntak for det tilfellet at transporten skjer i regi av arbeidsgiver.

"I arbeidstiden"

"I arbeidstiden" angir at arbeidstaker er dekket av loven i perioden mellom arbeidstidens begynnelse og slutt. Etter praksis anses arbeidstaker dekket så snart han eller hun har kommet til arbeidsstedet. Arbeidstaker vil også være dekket under lovpålagte (daglig pause) og nødvendige pauser (toalettbesøk).

Hvilke skader/sykdommer dekkes?

Iht. § 11 skal yrkesskadeforsikringen dekke;

a) skade og sykdom forårsaket av en arbeidsulykke (yrkesskade),

b) skade og sykdom som i medhold av folketrygdlovens § 13-4 er likestilt med yrkesskade,

c) annen skade eller sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

Krav til årsakssammenheng

Et fellesvilkår er at det må foreligge årsakssammenheng mellom en ulykke / skadelig påvirkning og skade og sykdom. Yrkesskadeforsikringslovens beviskrav til årsakssammenheng er det samme som i erstatningsretten for øvrig; det må foreligge sannsynlighetsovervekt: Det må være mer sannsynlig at yrkesskaden er årsak til skaden enn at yrkesskadeulykken ikke er årsak til skaden.

ⓘ 
Slik hjelper våre advokater deg

Vi bistår deg med å føre bevis for årsakssammenheng, slik at du får den erstatningen du har krav på etter loven.

Skade eller sykdom

Når det gjelder pkt. a), så defineres "skade eller sykdom" forenelig med erstatningsmessig tap som nevnt i lovens § 12. Poenget er; har ikke skaden eller sykdommen ført til økonomisk tap av noe slag, vil ikke arbeidstaker ha krav på erstatning. Dog kan skade av en viss størrelse (varig og betydelig skade av medisinsk art) i alle tilfelle føre til krav om menerstatning. Ved dødsfall vil etterlatte kunne ha krav på forsørgertapserstatning.

Ulykkesbegrepet

Yrkesskadeforsikringslovens ulykkesbegrep har enkelte kjennemerker: Det må foreligge en plutselig og uventet ytre belastning som ligger utenfor rammen for ordinær arbeidsprestasjon.

Det avdempede ulykkesbegrep

Det har dog over tid skjedd en viss oppmykning/modifikasjon av dette klare utgangspunktet, dvs. slik at selve ulykkesbegrepet har blitt neddempet (det neddempende yrkesskadebegrep). Blant annet skader inntruffet ved visse typer av løfteskader har blitt godkjent som yrkesskade selv om arbeidsprestasjonen ikke lå utenfor ordinær arbeidsprestasjon. Det er også eksempler på at manøver foretatt for å unngå mulig ulykke, men som i seg selv leder til skade, anses som en yrkesskade i lovens forstand.

Yrkessykdom

Pkt. b gir uttrykk for at det er sykdommer som er godkjent iht. forskrift gitt med hjemmel i folketrygdloven § 13-4 som kan godkjennes som yrkessykdommer. Se forskrift om likestilling av yrkessykdommer, klimatiske og epidemiske sykdommer med yrkesskade.

Omvendt bevisbyrde

Idet det iht. § 10 er et krav om at yrkessykdommen må være påført arbeidstaker mens han eller hun var i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden, er det i § 11, 2. ledd en regel om omvendt bevisbyrde.

I anvendelsen av den omvendte bevisbyrderegelen er det viktig å holde fast ved det klare utgangspunktet: Det arbeidstaker som må føre bevis / har tvilsrisikoen for at den påstått ansvarlige ansvarfaktor forekom på aktuelt sted og tid og at den hadde evne til å forårsake skade. Det er først der arbeidstaker har oppfylt denne tvilsrisikoen at bevisbyrden snus: Dvs. at det da er den påstått ansvarlige som må føre bevis for at den aktuelle skaden har en annen årsak.

Annen skade eller sykdom

Pkt c angir at "annen skade og sykdom" betyr skade som ikke går under alternativene i bokstav a og b. Samtidig angis skade og sykdom som ikke går inn under reglene for yrkesskade etter folketrygdloven. Denne forskjellen mellom yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven innebærer at yrkesskadeforsikringsselskapet må erstatte skade eller sykdom som ikke blir dekket etter folketrygdloven.

Det er viktig å merke seg at ovennevnte regel om omvendt bevisbyrde ikke gjelder for skader og sykdommer iht. bokstav c. Den angår kun skader og sykdommer iht. bokstav b.

Erstatningspostene

Iht. § 12 er det fem erstatningsposter som kan erstattes.

1. Menerstatning; dersom skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art. Varig medisinsk invaliditetsgrad iht. yrkesskadeforskriften må som utgangspunkt være på 15 %.

2. Påført inntektstap, dvs. tap som påløper fram til erstatningssaken gjøres opp.

3. Påførte utgifter, dvs. utgifter som påløper fram til erstatningssaken gjøres opp. I denne sammenheng vil som regel NAV dekke alle behandlingsutgifter med hjemmel i særreglene for yrkesskade. I tillegg er det ansvarlige yrkesskadeforsikringsselskapet pliktig å betale rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand, eks. utgifter hos advokat i forbindelse med dokumentasjon og fremsettelse av erstatningskrav.

4. Fremtidig inntektstap. Iht. yrkesskadeforskriften er denne erstatningsposten standardisert ved et det foretas en sjablonmessig beregning – "grunnerstatning". Denne er likevel tilpasset skadelidtes inntektsnivå, alder og uføregrad. Av erfaring ser man at arbeidstakere med lav eller midlere inntekt blir godt kompensert, mens arbeidstakere med høyere inntekt blir underkompensert.

5. Fremtidige utgifter. Det rådende prinsippet er at NAVs stønadsmeny må uttømmes, jf. folketrygdlovens særbestemmelse om utgiftsdekning i yrkesskadetilfeller, jf. § 5-25, før det kan fremmes krav mot det ansvarlige yrkesskadeforsikringsselskapet. I de siste årene har domstolene stadig hatt til behandling hvilken behovsstandard som skal anses beskyttet av yrkesskadeforsikringsloven.

Ved utmåling av erstatning benyttes skadeserstatningsloven så langt den passer, jf. yrkesskadeforsikringslovens § 13. Men med hjemmel i 2. ledd er det gitt standardiserte regler for utmåling av fremtidige utgifter og fremtidig inntektstap.

Skadelidtes medvirkning

Som ellers i erstatningsretten kan skadelidtes krav om erstatning settes ned eller falle bort dersom han forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til egen skade, jf. § 14. Det er viktig å merke at krav om erstatning ikke faller bort, verken helt eller delvis, dersom skadelidte kun har utvist alminnelig uaktsomhet.Merk dog at ved dødsfall vil ikke etterlattes rettigheter til forsørgertapserstatning bli berørt.

Foreldelse

Som alle andre pengekrav, kan også krav om yrkesskadeerstatning foreldes, jf. § 15. At et krav foreldes vil si at kravet faller bort som følge av at det ikke har blitt gjort gjeldende for domstolene innen utløpet av et nærmere angitt tidsrom.

Iht. yrkesskadeforsikringsloven er det slik at arbeidstakers krav foreldes etter tre år. Fristløpet starter ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet.

Kunnskapskravet knytter seg til alle de tre tradisjonelle vilkårene for krav om erstatning:

  • ansvarsgrunnlag
  • årsakssammenheng
  • økonomisk tap

Det er først nå alle tre vilkår er oppfylt arbeidstaker har grunnlag for å fremsette krav om erstatning. Vanligvis vil det ikke være noe problem å kunne legge til grunn at det foreligger en yrkesskade eller en yrkessykdom, dvs. at ansvarsgrunnlaget er yrkesskadeforsikringsloven. Det er som regel heller ikke problematisk å konstatere når et økonomisk tap oppstår. Det vanskelige er ofte å fastslå når tidspunktet for når det kan eller bør dokumenteres årsakssammenheng mellom ulykke/skadelig påvirkning og en skade/sykdom. Hos domstolene finnes rikholdig praksis rundt denne problemstillingen. Generelt kan det sies at det ikke løper noen foreldelsesfrist før arbeidstaker har anledning til å reise søksmål med utsikt til å vinne frem med sitt krav.

I virkning fra oktober 1998 ble det foretatt en endring i forsikringslovgivningen som innebar at foreldelse ikke kunne inntreffe så lenge et forsikringsselskap har et krav til behandling. Dersom krav er meldt selskapet i rett tid, vil foreldelse tidligst kunne inntre seks måneder etter at forsikringsselskapet hadde gitt skadelidte særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli gjort gjeldende.

ⓘ 
Slik hjelper våre advokater deg

Vi bistår deg i alle spørsmål du måtte ha knyttet til din skadesak, og sørger for at alle frister blir overholdt.

Kapittel 4 – Ufravikelighet, saksbehandling, forholdet til andre lover, straff.

Ufravikelighet

Yrkesskadeforsikringsloven er ufravikelig til vern for arbeidstaker, jf. § 16. Eventuelle avtaler arbeidstaker måtte inngå og som gir dårligere vern enn yrkesskadeforsikringsloven, er ugyldige.

Avtaler som gir bedre rettigheter, eks. de respektive Hovedtariffavtaler (HTA) i offentlig sektor, kan imidlertid gyldig inngås. Arbeidstakere i stat og kommune, som på landsbasis utgjør flere hundretusen mennesker, vil kunne ha krav på erstatning under de respektive Hovedtariffavtaler (HTA).

De samme arbeidstakerne vil også kunne fremme krav om yrkesskadeerstatning iht. yrkesskadeforsikringsloven mot det ansvarlige yrkesskadeforsikringsselskapet. Det er ikke slik at offentlig ansatte har krav på erstatning fra begge regelsett, men det er forskjeller mellom dem som innebærer at det må undersøkes hvilket av regelsettene som gir det økonomisk gunstigste resultatet.

Det er to viktige forskjeller mellom regelsettene i yrkesskadeforsikringsloven og HTA:

1. Iht. HTA er kommuner, dog med unntak av Oslo kommune, bundet av NAVs vedtak om at yrkesskaden er godkjent.

2. Med unntak av Oslo kommune er alle kommuner også bundet av NAVs fastsettelse av yrkesskadens medisinske og ervervsmessige uføregrad.

Ovennevnte innebærer at forsikringsselskapene overfor ansatte i offentlig sektor ikke kan overprøve NAVs vurdering av om det har funnet sted en yrkesskade

Kapittel 5 – Ikrafttredelse og overgangsregler

Yrkesskadeforsikringsloven gjelder ikke for skader eller sykdommer konstatert før lovens ikrafttredelse, jf. § 21. Iht. § 20 trådte loven i kraft 1. januar 1990.

Selv om loven her benytter uttrykket "konstatert", sikter ikke dette til "konstateringstidspunktet" i lovens § 5. Yrkesskadeforsikringsloven omfatter også skade eller sykdom som først oppdages etter at loven trådte i kraft, men som har sin årsak i hendelse forut for iverksettelsen. Det er således avgjørende når skadelidte oppdaget skaden eller sykdommen.

ⓘ 
Slik hjelper våre advokater deg

Vi veileder deg gjennom hele den juridiske prosessen, fra a til å, slik at du får en bekymring mindre.

Bli kjent med våre advokater i dag

Sitat fra Natalie Naini. Foto

"Jeg har blitt representert av Codex advokater ved Advokat Natalie Naini i en meget komplisert yrkesskade og kan på det varmeste anbefale henne.
Hun behandlet både meg å saken på en profesjonell måte selv om jeg ikke alltid var like flink til å følge opp. Dette var mitt første møte med advokat og jeg takker Natalie for at hun gjorde dette til en meget positiv opplevelse.
Tusen takk"

- Klient i Codex Advokat

Hva skjer når du tar kontakt med oss?

  • Du får en gratis førstekonsultasjon.
  • Du får informasjon om dine rettigheter etter en personskade.
  • Du får innledende råd og anbefalinger.
  • Du får en vurdering av behovet for advokatbistand.

Hvorfor bør jeg velge Codex Advokat?

  • Du får hjelp av spesialiserte advokater innenfor erstatnings- og forsikringsrett.
  • Med 13 advokater har vi Norges største avdeling for erstatnings- og forsikringsrett.
  • Du når oss over hele landet og i utlandet.
  • Vi har omfattende erfaring med å forhandle med forsikringsselskapene.
  • Du får en trygg støttespiller for deg i møte med hverdagen etter en personskade.
  • Vi bistår deg i nærliggende saker, for eksempel ved avslag på ytelser fra NAV.
  • Dersom vi ikke kommer til en løsning med forsikringsselskapet, bistår vi deg med søksmål for retten.

Dette lover vi deg

  • Du vil få bistand fra en spesialisert advokat som, sammen med deg, vil arbeide for å oppnå din rettmessige erstatning.
  • Vi vil gi deg grundige og ærlige råd om dine muligheter, slik at du er trygg på å ta beslutninger om hva som er neste steg i din sak.
  • Vi vil sørge for at din sak har en effektiv fremdrift.
  • Vi er tilgjengelig for deg med de spørsmål du måtte ha om din sak.

Vi bistår klienter over hele landet.

Finn L Eriksen front

Vi bistår deg etter personskade

Alle personskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en personskade, noen ganger flere år. Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.
Våre advokater