30.7.2020
Skadeserstatningsloven – erstatningsreglene
Skadeserstatningsloven er generell, i den betydning at det finnes spesiallovgivning på enkelte rettsområder. Eksempler på spesiallovgivning er pasientskadeloven, bilansvarsloven, yrkesskadeforsikringsloven og voldsoffererstatningsloven.
I norsk erstatningsrett er det tre hovedvilkår som må være oppfylt for å ha krav på erstatning. Det må for det første foreligge et ansvarsgrunnlag, for det andre en skade eller økonomisk tap, og for det tredje må det være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden/tapet.
Når det gjelder ansvarsgrunnlaget er de alminnelige ansvarsgrunnlagene ulovfestet. Dette er blant annet culpaansvaret/uaktsomhetsansvaret og ulovfestet objektivt ansvar. Culpa-regelen kan etablere erstatningsansvar for uaktsomme handlinger. Det avgjørende under culpaansvaret er hvorvidt skadevolder kunne og burde ha handlet annerledes ut ifra de konkrete omstendighetene. Når det gjelder ulovfestet objektivt ansvar, har rettspraksis slått fast at det må vurderes hvorvidt skaden er utslag av en stadig, typisk og ekstraordinær risiko.
Skadeserstatningsloven kapittel 1 inneholder begrensninger og presiseringer for ansvar i visse særlige forhold. Det fremgår blant annet av § 1-1 at barns erstatningsansvar, som følge av forsettlig eller uaktsom skadeforvoldelse, begrenses til det som finnes "rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers". Det fremgår videre av § 1-2 at foreldre, etter nærmere vilkår, kan pålegges erstatningsansvar for sine barns skadeforvoldelse. Paragraf 1-3 fastslår at sinnssykes ansvar beror på en rimelighetsvurdering. Paragraf 1-4 omhandler ansvar for nødhandlinger, § 1-5 gjelder ansvar for dyr og § 1-6 gjelder ansvar for skade voldt ved korrupsjon.
Skadeserstatningsloven kapittel 2 omhandler blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers erstatningsansvar. Den viktigste bestemmelsen er § 2-1, og fastslår at arbeidsgiver som hovedregel er ansvarlig for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt av arbeidstaker i arbeid. Dette er i mange tilfeller en svært viktig regel for skadelidte. Se blant annet Høyesterettsdommen Alpindom I.
Når det gjelder vilkåret om skade/økonomisk tap, er det skadeserstatningsloven kapittel 3 som omhandler skade på person, og kapittel 4 som omhandler skade på ting og annen formuesskade.
Hovedregelen, og ofte den viktigste bestemmelsen, er § 3-1 som fastslår at skadelidte har krav på erstatning for påført tap, fremtidig tap og utgifter som følge av personskaden. Skadelidte har altså krav på full erstatning for sitt økonomiske tap. Dette innebærer at skadelidte skal stilles i samme økonomiske posisjon som om skaden tenkes bort. Hovedregelen om full erstatning begrenses blant annet av hva som er rimelig og nødvendig.
I tillegg til erstatning for økonomisk tap, fastslår § 3-2 at skadelidte også har krav på menerstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art. Dersom du er under 16 år og har vært utsatt for en skade, kan du har krav på såkalt barneerstatning. Dette kan du lese mer om i § 3-2a.
Paragraf 3-4 omhandler erstatning for en persons død, og fastslår at etterlatte kan ha krav på erstatning for tap av forsørger. Det følger videre av § 3-5 at skadelidte, eller etterlatte, i visse tilfeller kan ha krav på oppreisningserstatning fra skadevolder. Det er imidlertid krav om forsettlig eller grovt uaktsom opptreden fra skadevolders side.
- Les mer om Skadeserstatningsloven § 3-5: Oppreisning
Skadeserstatningsloven kapittel 4 omhandler som nevnt erstatning for tingsskade og annen formuesskade. Hvis slik skade kan dekkes av forsikring, følger det av § 4-2 at erstatningskravet bare kan rettes mot skadevolder hvis skaden er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, eller i skadevolders arbeid. Hvis skadelidte likevel krever dekning gjennom forsikring i et slikt tilfelle, fastslår § 4-3 at forsikringsselskapet har mulighet til å kreve regress fra ansvarlig skadevolder.
Skadeserstatningsloven kapittel 5 omhandler blant annet medvirkning og lemping. Det følger av skadeserstatningsloven § 5-1 at erstatningen kan settes ned eller falle bort, dersom skadelidte har medvirket til skaden. I tillegg til vurdering av skyld, må det foretas en helhetsvurdering av forholdene.
På noen rettsområder er medvirkning nærmere regulert i spesiallovgivningen, se blant annet vår artikkel om skadelidtes medvirkning i trafikkskadesak. Videre fastslår § 5-2 at erstatningsansvaret i noen tilfeller kan lempes hvis ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige.
- Les mer om Skadeserstatningsloven § 5-2: Lemping
En viktig regel for skadelidte i mange tilfeller er skadeserstatningsloven § 5-3. Denne bestemmelsen fastslår hovedregelen om at ved flere ansvarlige skadevoldere, svarer en for alle og alle for en for hele skaden (solidaransvar). De som eventuelt betaler erstatning, kan i etterkant gjøre krav gjeldende mot de øvrige ansvarlige for deres andel.
Erstatningsregler utenfor skadeserstatningsloven
I denne artikkelen er det forsøkt å gi oversikt over reglene i skadeserstatningsloven. Det er imidlertid mange kompliserte juridiske problemstillinger som vi ikke har gått nærmere inn på. Les gjerne mer om erstatningsreglene ved de enkelte rettsområdene som trafikkskade, yrkesskade, pasientskade og voldsoffer, på våre fagområder. I tillegg til erstatningsregler som gjelder personskade, finnes det også svært omfattende regulering av erstatningsansvar for andre interesser. Du finner blant annet mer informasjon om erstatning ved fast eiendom og entrepriseforhold på eiendomsadvokater.no og entrepriserettsadvokater.no.
Bistand av advokat
Hvis du er påført en personskade er det mange viktige ting å huske på, i en vanskelig situasjon. Våre advokater kan bistå deg i en eventuell erstatningssak. Hvis du for eksempel er påført en trafikkskade eller yrkesskade skal det ansvarlige forsikringsselskapet også dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokat.
Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale!
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg etter personskade
Alle personskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en personskade, noen ganger flere år. Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.
