Yrkessykdom og erstatning

En yrkessykdom er en sykdom som oppstår som følge av skadelig påvirkning i arbeid. Både yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven gir arbeidstakere rettigheter ved yrkessykdom.

I lovverket beskrives yrkessykdom som sykdom forårsaket av arbeidsmiljøet, eksempelvis gjennom eksponering for støv, kjemikalier, stråling eller vibrasjoner.

Listen over godkjente sykdommer følger av yrkessykdomsforskriften. Forskriften omfatter blant annet:

• Forgiftning eller annen kjemisk påvirkning
• Hudsykdommer (eksem, allergiske reaksjoner)
• Lungesykdommer (astma, støvlunge)
• Stråleskader
• Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender
• Hørselsskader (støyskader)

Eksempel: En industriarbeider som utvikler astma etter langvarig eksponering for støv, kan få dette godkjent som yrkessykdom.

Noen sykdommer står ikke på forskriftslisten, men kan likevel likestilles med yrkesskade dersom det dokumenteres klar årsakssammenheng med arbeidet.

Vurderingen innebærer flere trinn:

1. Årsakssammenheng: Eksponeringen i arbeid må sannsynliggjøres som årsak til sykdommen.
2. Konstateringstidspunkt: Regnes normalt fra første legebesøk for de plagene som senere viser seg å være yrkessykdom.
3. Dokumentasjon: Legejournaler, arbeidsbeskrivelse og eventuelle målinger på arbeidsplassen er sentrale bevis.

Det er arbeidsgivers forsikringsselskap på konstateringstidspunktet som vil være erstatningsansvarlig. Ved arbeidsulykker er dette normalt enkelt å fastslå, men ved sykdommer som utvikles over tid kan det være uklart.

Dersom det er uenighet om hvilket forsikringsselskap som skal behandle saken, kan saken overføres til Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), som avgjør hvilket selskap som skal stå for saksbehandlingen. YFF avgjør ikke hvem som er erstatningsansvarlig, men sikrer at saken ikke blir liggende uten oppfølging.

YFF trer også inn dersom arbeidsgiver ikke har hatt lovpålagt forsikring. En avtale mellom selskapene fra 2001 regulerer hvordan ansvar fordeles når konstateringstidspunktet er uklart.

Fra 1. mars 2020 ble covid-19 med alvorlige komplikasjoner likestilt med yrkessykdom. Det betyr at du kan ha krav på både NAV-ytelser og erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap dersom smitten skjedde i arbeidstiden, på arbeidsstedet og i forbindelse med jobben din.

Kan korona godkjennes som yrkessykdom?

Ja. Regjeringen endret yrkessykdomsforskriften våren 2020. For å få godkjent sykdommen må du dokumentere at du ble smittet i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Hvordan dokumentere smitte på jobb?

For å sannsynliggjøre smitte på arbeidsplassen bør du:

• Ha positiv covid-19-test registrert i helsetjenesten
• Sørge for at fastlege journalfører symptomer og sammenheng med arbeid
• Oppgi om kollegaer eller pasienter du har vært i nærkontakt med, fikk påvist smitte
• Melde smitten til både NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap så tidlig som mulig

NAV har i utgangspunktet en meldefrist på ett år, men kan gjøre unntak dersom det er åpenbart at sykdommen er yrkesrelatert.

Hva slags erstatning kan du kreve?

Dersom covid-19 godkjennes som yrkessykdom, kan du ha rett på:

• Menerstatning ved varige plager eller redusert livskvalitet
• Påført inntektstap hvis du har mistet lønn etter sykdomsperioden
• Fremtidig inntektstap dersom arbeidsevnen er varig redusert
• Erstatning for utgifter til behandling, medisiner eller transport
• Dekning av rimelige og nødvendige advokatutgifter

I tillegg til de klassiske yrkessykdommene kan enkelte skader godkjennes som yrkesskade under kategorien «annen skade». Dette gjelder når sykdommen ikke står på listen over godkjente yrkessykdommer, men likevel har en tydelig sammenheng med arbeidet. Typiske eksempler er psykiske belastningsskader, sjeldne infeksjoner eller skader som oppstår på grunn av særegne arbeidsforhold. I slike saker er dokumentasjonen avgjørende.

Når NAV godkjenner en sykdom som yrkessykdom, gir det rett til særfordeler — også kalt yrkesskadetrygd. Dette kan bety:

• Full dekning av helsetjenester relatert til sykdommen
• Rett til menerstatning dersom invaliditeten er 15 % eller mer
• Høyere sykepenger, AAP og uføretrygd enn ved vanlig sykdom

Du kan ha krav på erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap i tillegg til NAVs ytelser, jf. yrkesskadeforsikringsloven. Vanlige erstatningsposter er:

• Menerstatning ved varig medisinsk invaliditet
• Påført inntektstap for perioden du har hatt redusert inntekt
• Fremtidig inntektstap dersom sykdommen påvirker arbeidsevnen varig
• Merutgifter til behandling og hjelpemidler
• Hjemmearbeidstap dersom du mister evnen til å utføre arbeid i hjemmet

1. Oppsøk lege ved symptomer og få det journalført.
2. Meld fra til arbeidsgiver og NAV så tidlig som mulig.
3. Dokumenter arbeidsmiljø og eksponering.
4. Kontroller konstateringstidspunkt i vedtaket.
5. Kontakt advokat for å sikre korrekt erstatning og riktige ytelser.