Yrkesskade

Begrepet yrkesskade betyr en skade eller sykdom som oppstår som følge av arbeidet ditt. Ofte skjer det ved en arbeidsulykke, som når en håndverker faller fra stillas, en industriarbeider får en klemskade, eller en ansatt sklir og skader ryggen. Men yrkesskade kan også omfatte sykdommer som utvikler seg over tid, for eksempel hørselsskader, lungesykdommer, eller belastningsskader.

Hva menes med yrkesskade? Enkelt sagt må tre vilkår være oppfylt:

1. Ulykken må ha skjedd i arbeidstiden.
2. Ulykken må ha skjedd på arbeidsplassen.
3. Skaden må ha skjedd under utførelse av arbeid.

Dette gjelder både for klassiske arbeidsulykker og yrkessykdommer som står på forskriftslisten.

Når en skade meldes til NAV, vurderer de om den kan godkjennes som yrkesskade. Dersom du får et godkjent yrkesskade-vedtak fra NAV, gir det flere fordeler:

• Gratis behandling og medisiner relatert til skaden.
• Bedre sykepenger og rett til arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade (AAP).
• Rett til uføretrygd med særfordeler dersom du ikke kan jobbe.
• Dekning av hjelpemidler og transport.

Det er viktig å melde yrkesskade til NAV innen ett år. Arbeidsgiver skal sende skademeldingen, men dersom de ikke gjør det, kan du selv fylle ut skjemaet. Skadeforklaring ved arbeidsulykke til NAV bør være så detaljert som mulig.

En trafikkskade kan i noen tilfeller også godkjennes som yrkesskade. Dette gjelder særlig hvis ulykken skjer mens du er på jobb, på tjenestereise eller under transport i arbeidsgivers regi. Da kan du ha krav både etter yrkesskadeforsikring og bilansvarsloven, noe som gir et sterkere vern. 

Hva har jeg krav på i yrkesskadeerstatning? Svaret avhenger av hvor alvorlig skaden er, og hvor mye arbeidsevnen din er redusert. Du kan ha krav på:

• Menerstatning ved yrkesskade – ved minst 15 % medisinsk invaliditet.
• Påført og fremtidig inntektstap – både det du har tapt så langt og tap frem til pensjonsalder.
• Grunnerstatning yrkesskade – en standardisert ordning som sikrer kompensasjon ut fra alder og uføregrad.
• Merutgifter – behandling, medisiner, transport, hjelpemidler.
• Tapt hjemmearbeidsevne – dersom du ikke lenger kan bidra i hjemmet som før.
• Renter – hvis saken trekker ut i tid.

Forsikringsselskapet er også pliktig til å dekke rimelige og nødvendige advokatutgifter ved yrkesskade.

Det kan være vanskelig å forstå alle rettighetene man har etter en yrkesskade. Kort fortalt har du krav på:

• NAV-rettigheter – sykepenger, AAP, uføretrygd og fritak for egenandeler.
• Forsikringsrettigheter – full erstatning for inntektstap, menerstatning, merutgifter og advokat.
• Krav mot arbeidsgiver – arbeidsgiver har plikt til å ha gyldig yrkesskadeforsikring. Hvis ikke, trer Yrkesskadeforsikringsforeningen inn.

Dette betyr at du har to parallelle spor: NAV og forsikringsselskapet. Mange tror at det holder å få godkjenning fra NAV, men det dekker bare grunnleggende ytelser. For å få full erstatning må du også fremme krav mot forsikringen.

Et erstatningsoppgjør etter en yrkesskade er ikke alltid endelig. Skaden kan utvikle seg over tid, og det du først fikk utbetalt kan vise seg å være for lavt. I slike tilfeller kan du ha krav på etteroppgjør eller gjenopptak.

Vi har hjulpet hundrevis av skadelidte med yrkesskadesaker. De vanligste feilene vi møter, er:

• Arbeidsgiver melder ikke inn skaden til NAV.
• Skadelidte oppsøker ikke lege raskt nok, og mister dermed dokumentasjon.
• Forsikringsselskapet avviser saken på feil grunnlag.
• Mange aksepterer et altfor lavt tilbud, fordi de ikke vet hvor mye de faktisk har krav på.

En kvinne fikk en ankelskade som først ble vurdert til 0 % varig medisinsk invaliditet. Våre advokater mistenkte en sjelden følgetilstand (CRPS) og fikk innhentet en ny spesialisterklæring. Invaliditetsgraden ble oppjustert til 35 %. Resultatet ble en millionutbetaling fra forsikringsselskapet.

Dette viser hvor avgjørende riktig dokumentasjon og advokatbistand kan være i en yrkesskadesak.

Dersom du er utsatt for en arbeidsulykke eller yrkessykdom:

1. Oppsøk lege umiddelbart.
2. Meld yrkesskade til NAV og forsikringsselskap så snart som mulig – helst innen 72 timer, og alltid innen ett år.
3. Samle dokumentasjon – arbeidsforhold, hendelsesforløp, symptomer, økonomiske tap.
4. Kontakt advokat tidlig – jo raskere vi kommer inn, desto bedre sikrer vi dokumentasjon og rettigheter.

Jo tidligere du tar kontakt, desto større mulighet har vi for å hjelpe deg.

En yrkesskadeadvokat kjenner både medisinske og juridiske sider av slike saker. Vi hjelper deg å:

• Dokumentere årsakssammenheng.
• Vurdere medisinsk invaliditet og menerstatning.
• Forhandle med forsikringsselskapet.
• Klage ved avslag – og ta saken til retten om nødvendig.