Yrkessykdom og erstatning

En yrkessykdom er en sykdom som oppstår som følge av skadelig påvirkning i arbeid. Både yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven gir arbeidstakere rettigheter ved yrkessykdom.

Yrkessykdom definisjon

I lovverket beskrives yrkessykdom som sykdom forårsaket av arbeidsmiljøet, eksempelvis gjennom eksponering for støv, kjemikalier, stråling eller vibrasjoner.

Listen over godkjente sykdommer følger av yrkesykdomsforskriften. Forskriften omfatter blant annet:

• Forgiftning eller annen kjemisk påvirkning
• Hudsykdommer (eksem, allergiske reaksjoner)
• Lungesykdommer (astma, KOLS, støvlunge)
• Stråleskader
• Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender
• Hørselsskader (støyskader)

Eksempel: En industriarbeider som utvikler KOLS etter langvarig eksponering for støv, kan få dette godkjent som yrkessykdom.

Yrkesykdommer som likestilles med yrkesskade

Noen sykdommer står ikke på forskriftslisten, men kan likevel likestilles med yrkesskade dersom det dokumenteres klar årsakssammenheng med arbeidet.

Vurderingen innebærer flere trinn:

• Årsakssammenheng: Arbeidssituasjonen må sannsynliggjøres som årsak til sykdommen.
• Konstateringstidspunkt: Regnes normalt fra første legebesøk for de plagene som senere viser seg å være yrkessykdom.
• Dokumentasjon: Legejournaler, arbeidsbeskrivelse og eventuelle målinger på arbeidsplassen er sentrale bevis.

Det er arbeidsgivers forsikringsselskap på konstateringstidspunktet som har ansvar for saken. Ved arbeidsulykker er dette enkelt å fastslå, men ved sykdommer som utvikles over tid kan det være uklart.

Dersom det er uenighet om hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig, kan saken overføres til Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF).

• YFF trer også inn dersom arbeidsgiver ikke har hatt lovpålagt forsikring.
• En avtale mellom selskapene fra 2001 regulerer hvordan ansvar fordeles når konstateringstidspunktet er uklart.

Koronapandemien satte arbeidshverdagen på prøve for tusenvis av ansatte i Norge. Mange ble sendt på hjemmekontor, mens andre – særlig innen helsevesen, utdanning og serviceyrker – måtte møte på jobb med økt smitterisiko. Men hva skjer dersom du blir smittet av covid-19 på jobb? Kan sykdommen regnes som yrkesskade, og gir det rett til erstatning?

Fra 1. mars 2020 ble covid-19 med alvorlige komplikasjoner likestilt med yrkessykdom. Det betyr at du kan ha krav på både NAV-ytelser og erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap dersom smitten skjedde i arbeidstiden, på arbeidsstedet og i forbindelse med jobben din.

Kan korona godkjennes som yrkessykdom?

Ja. Regjeringen endret forskriften om yrkessykdommer våren 2020. Dermed omfattes korona (covid-19) av ordningen når sykdommen har gitt alvorlige komplikasjoner.

For å få godkjent sykdommen som yrkesskade / yrkessykdom, må du dokumentere at du ble smittet:

• I arbeid – under utførelse av arbeidsoppgaver
• På arbeidsstedet – der du normalt jobber eller i tjenestereise
• I arbeidstiden – mens du utførte jobbrelaterte aktiviteter

Et av de største utfordringene ved koronayrkesskade er å dokumentere smittekilden.

For å sannsynliggjøre smitte på arbeidsplassen bør du:

• Ha positiv covid-19-test registrert i helsetjenesten
• Sørge for at fastlege eller annen behandler journalfører symptomer og sammenheng med arbeid
• Oppgi om kollegaer eller pasienter du har vært i nærkontakt med, fikk påvist smitte
• Melde smitten til både NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap så tidlig som mulig

NAV har i utgangspunktet en meldefrist på ett år, men kan gjøre unntak dersom det er åpenbart at sykdommen er yrkesrelatert.

Hvem kan kreve erstatning for covid-19?

Særlig utsatte yrkesgrupper er:

• Helsepersonell – sykepleiere, leger, helsefagarbeidere og ansatte i omsorgsyrker
• Lærere og ansatte i utdanning – tett kontakt med elever og barn som ikke alltid kan følge smittevern
• Serviceyrker – butikkmedarbeidere, apotekansatte, ansatte i transport og renhold

Hvis du tilhører en av disse gruppene, er sannsynligheten høyere for at smitten kan godkjennes som en yrkesskade.

Hva slags erstatning kan du kreve?

Dersom covid-19 godkjennes som yrkessykdom, kan du ha rett på:

• Menerstatning ved varige plager eller redusert livskvalitet
• Påført inntektstap hvis du har mistet lønn etter sykdomsperioden
• Fremtidig inntektstap dersom arbeidsevnen er varig redusert
• Erstatning for utgifter til behandling, medisiner eller transport
• Tap av hjemmearbeidsevne hvis sykdommen gir deg varig redusert kapasitet
• Dekning av rimelige og nødvendige advokatutgifter

I tillegg til de klassiske yrkessykdommene kan enkelte skader likevel godkjennes som yrkesskade under kategorien annen skade. Dette gjelder når sykdommen eller skaden ikke står på listen over godkjente yrkessykdommer, men likevel har en tydelig sammenheng med arbeidet du utfører. Typiske eksempler kan være psykiske belastningsskader, sjeldne infeksjoner eller spesielle skader som oppstår på grunn av unike arbeidsforhold. I slike saker er dokumentasjonen avgjørende, og en advokat kan være helt nødvendig for å sikre godkjenning.

Når NAV godkjenner en sykdom som yrkessykdom, gir det rett til særfordeler, også kalt yrkesskadetrygd. Dette kan bety:

• Full dekning av helsetjenester relatert til sykdommen
• Rett til menerstatning dersom invaliditeten er 15 % eller mer
• Høyere sykepenger, AAP og uføretrygd enn ved vanlig sykdom

Du kan ha krav på erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap i tillegg til NAVs ytelser. Vanlige erstatningsposter er:

• Menerstatning for varig medisinsk invaliditet
• Påført inntektstap for perioden du har hatt redusert inntekt
• Fremtidig inntektstap dersom sykdommen påvirker evnen til å arbeide varig
• Merutgifter til behandling og hjelpemidler
• Hjemmearbeidstap dersom du mister evnen til å utføre arbeid i hjemmet

1. Oppsøk lege ved symptomer og få det journalført.
2. Meld fra til arbeidsgiver og NAV så tidlig som mulig.
3. Dokumenter arbeidsmiljø og eksponering.
4. Kontroller konstateringstidspunkt i vedtaket.
5. Kontakt advokat for å sikre korrekt erstatning og riktige ytelser.