Hørselsskade og erstatning
En hørselsskade kan oppstå brått, som ved eksplosjoner eller slag mot hodet, eller gradvis gjennom langvarig støybelastning i arbeid. Typiske symptomer er tinnitus, dott i øret, nedsatt hørsel og balanseproblemer. Dersom hørselsskaden skyldes jobben din, en arbeidsulykke eller annen hendelse som gir rettslig vern, kan du ha krav på yrkesskadeerstatning fra NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap. Du kan også ha krav på menerstatning og dekning av inntektstap.
Dette får du vite:
Kort oppsummert
- Hørselsskader kan oppstå fra støy eller ulykker og gi symptomer som tinnitus og nedsatt hørsel.
- Hvis skaden er yrkesrelatert, kan du ha krav på yrkesskadeerstatning fra NAV og arbeidsgivers forsikring.
- Erstatningen kan dekke tapt inntekt, utgifter og gi menerstatning for varig skade.
- God medisinsk dokumentasjon, som hørselstester, er avgjørende for å få erstatning.
Hva er en hørselsskade?
En hørselsskade er en fysisk skade på hørselsorganet. Skaden kan være akutt, for eksempel etter et høyt smell eller en eksplosjon, eller den kan utvikle seg over tid på grunn av helseskadelig støy.
Mange opplever:
- Tinnitus (øresus)
- Dott i øret og nedsatt hørsel
- Svimmelhet eller balanseproblemer
- Redusert toleranse for lyd
Hvordan oppstår hørselsskader?
Langvarig eksponering for skadelig lydnivå er den vanligste årsaken til støyskade. Arbeid innen bygg, industri og musikkbransjen er særlig utsatt.
Et slag mot hodet, eksplosjoner eller ulykker på arbeidsplassen kan gi akutt hørselstap eller sprukket trommehinne.
Hørselsskader kan oppstå etter feilbehandling, for eksempel ved ørekirurgi eller komplikasjoner etter blodoverføring og medisiner.
Også voldshendelser, trafikkulykker eller feil bruk av hodetelefoner kan utløse øreskade og gi grunnlag for erstatning hvis ansvaret ligger hos en annen.
Dokumentasjon av hørselsskade
For å få hørselsskadeerstatning må du dokumentere både skade og årsak. Viktigste bevis er:
- Audiometri (hørselstest)
- Legejournaler og spesialisterklæringer
- Arbeidsmedisinske vurderinger for støyeksponering
- Eventuell dokumentasjon på ulykke eller vold
💡 Visste du at?
NAV bruker medisinsk invaliditet tabell ved vurdering av menerstatning. For hørselsskader er det en egen tabell for hørselstap og tinnitus.
Trenger du hjelp med erstatning?
Send oss en henvendelse under, så tar vi kontakt.
Har du krav på erstatning?
NAV – menerstatning
NAV gir menerstatning ved godkjent yrkesskade dersom du har minst 15 % varig medisinsk invaliditet. Beløpet avhenger av invaliditetsgrad og alder.
Arbeidsgivers yrkesskadeforsikring
Denne dekker:
- Inntektstap (påført og fremtidig)
- Merutgifter (behandling, høreapparat, hjelpemidler)
- Menerstatning (samordnes med NAV)
- Tapt hjemmearbeidsevne
Andre forsikringsordninger
Du kan i tillegg ha krav på utbetaling fra private ulykkes- eller uføreforsikringer.
Slik går du frem
- Oppsøk lege og få utført hørselstest.
- Meld skaden til arbeidsgiver og NAV.
- Send skademelding til arbeidsgivers forsikringsselskap.
- Samle dokumentasjon – medisinsk og økonomisk.
- Kontakt advokat – riktig fremstilling kan være avgjørende.
Vanlige feil i hørselsskadesaker
- Skaden meldes ikke til NAV i tide
- Manglende dokumentasjon på støyeksponering
- Forveksling med aldersrelatert hørselstap
- At tinnitus ikke registreres som egen skade
Hvordan hjelper Codex deg?
Vi bistår deg gjennom hele prosessen:
- Vurderer saken og dokumentasjonen
- Sender krav til NAV og forsikringsselskap
- Henter inn spesialisterklæringer
- Klager dersom du får avslag
- Forhandler og prosederer i retten om nødvendig
Advokatutgiftene dekkes normalt av forsikringsselskapet når hørselsskaden er godkjent som yrkesskade.
Ofte stilte spørsmål
Du kan ha krav på erstatning dersom hørselsskaden skyldes jobben, en arbeidsulykke eller en annen hendelse hvor noen andre har ansvaret.
De vanligste symptomene er tinnitus (øresus), dott i øret, nedsatt hørsel og balanseproblemer.
Yrkesskadeerstatning kan dekke inntektstap, merutgifter til behandling og hjelpemidler, samt menerstatning for varig medisinsk invaliditet.
Den viktigste dokumentasjonen er hørselstester (audiometri), legejournaler og eventuelle arbeidsmedisinske vurderinger av støyeksponering.
