30.7.2020
I denne artikkelen får du svar på følgende:
- Hva er menerstatning?
- Når kan menerstatning være aktuelt?
- Hvilke vilkår må være oppfylt for å ha rett på menerstatning?
- Hva betyr det at skaden må være varig?
- Hva betyr det at skaden må være betydelig?
- Hva betyr det at skaden må være av medisinsk art?
- Hva er medisinsk invaliditet?
- Hva er invaliditetstabellen?
- Når kan det settes frem krav om menerstatning?
- Hvilken dokumentasjon/bevis benyttes for å vurdere om vilkårene for menerstatning er oppfylt?
- Hvordan velge spesialist for å vurdere medisinsk invaliditet?
- Menerstatning fra forsikringsselskapet
- Menerstatning fra NAV
- Hvordan søke om menerstatning?
- Hvordan beregnes menerstatning?
- Har du krav på å få dekket utgifter til egen advokat?
Hva er menerstatning?
[Definisjon]: Menerstatning er erstatning for varig og betydelig skade, og omtales gjerne som erstatning for tapt livsutfoldelse.
Når fysisk utfoldelse blir begrenset som følge av en personskade skal menerstatningen kunne brukes til å kjøpe andre opplevelser.
Når kan menerstatning være aktuelt?
Hvis en ulykke har medført en personskade som gir en medisinsk invaliditet på minst 15 % vil du ha krav på menerstatning.
Dette gjelder uansett om du har en trafikkskade, yrkesskade, pasientskade eller er utsatt for en voldshendelse.
| GODT Å VITE! Både fysiske og psykiske skader/plager kan gi rett på menerstatning. |
Eksempler:
Brudd i ryggen etter en arbeidsulykke eller PTSD som følge av en trafikkulykke er eksempler på skader hvor menerstatning kan være aktuelt.
- Les mer om: Yrkesskade [Din guide]
Hvilke vilkår må være oppfylt for å ha rett på menerstatning?
For å ha rett på menerstatning er det 3 vilkår som alle må være oppfylt:
- skaden må være varig
- skaden må være betydelig
- skaden må være av medisinsk art
Hva betyr det at skaden må være varig?
For å ha rett på menerstatning må skaden du er påført være varig.
Det betyr at du ikke har rett på menerstatning dersom du blir frisk igjen, selv om det tar noe tid å bli frisk. Det vil i praksis si at du ikke har rett på menerstatning for de plager, smerter og savn et lengre sykehusopphold og opptreningsperiode måtte medføre, når du til slutt blir bra.
Det kreves ikke at skaden skal vare livet ut, også en langvarig skade kan gi rett på menerstatning. Det er antatt at en skade som vedvarer i rundt 10 år gir rett på menerstatning.
Hva betyr det at skaden må være betydelig?
For at en skade skal være betydelig må den være av en viss størrelse.
| Hovedregelen er at skaden må medføre en medisinsk invaliditet på minst 15 % for å ansees som betydelig. |
For å vurdere om en skade er betydelig vurderes skaden av leger og spesialister og det tas utgangspunkt i invaliditetstabellen.
Hva betyr det at skaden må være av medisinsk art?
At skaden du er påført må være av medisinsk art vil si at menerstatningen kun gis ved skade på legeme og helbred.
Menerstatning kan ikke tilkjennes ved tap av f.eks. ting eller kjæledyr.
Både fysiske og psykiske skader kan gi rett til menerstatning. Som typiske eksempler på skader av medisinsk art kan nevnes amputasjon av arm eller ben, tap av hørsel eller syn og psykiske plager som PTSD.
Hva er medisinsk invaliditet?
Medisinsk invaliditet er den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker.
Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag. Det betyr at det ikke tas hensyn til skadelidtes yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser o.l.
Den medisinske invaliditeten fastsettes på objektivt grunnlag, for at lik skade skal gi lik medisinsk invaliditet. Dette betyr at en aktiv person som f.eks. liker å gå på ski og som ved ulykken mister en arm, får samme medisinske invaliditet som en person som liker å ligge på sofaen og som påføres samme skade.
Den medisinske invaliditeten fastsettes ut ifra invaliditetstabellen (se avsnitt under).
- Les mer om: Hva betyr yrkesmessig invaliditet?
Hva er invaliditetstabellen?
Invaliditetstabellen er laget av Arbeids- og sosialdepartementet.
I invaliditetstabellen er en rekke skadefølger nevnt og det er beskrevet hvilken medisinsk invaliditet de gir.
| EKSEMPEL: I invaliditetstabellen fremkommer det at tap av et øre gir en medisinsk invaliditet på 15 %. |
Hvilken medisinsk invaliditet du er påført etter en ulykke fastsettes på bakgrunn av invaliditetstabellen. Er skadefølgen nevnt direkte i tabellen, fastsettes den medisinske invaliditeten til det som fremkommer i invaliditetstabellen.
For skadefølger som ikke er med i tabellen fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene som er nevnt i tabellen. Spesialisten bør da begrunne hvorfor det er relevant å sammenligne med de nevnte skadefølger.
Ofte er den medisinske invaliditeten angitt i et intervall. Som f.eks. at tanntap gir en medisinsk invaliditet mellom 0 - 20%. Når den medisinske invaliditeten angis i et intervall må spesialisten avgjøre hvor i intervallet din skadefølge befinner seg.
- Les mer om: Invaliditetstabellen
Når kan det settes frem krav om menerstatning?
Om du har rett på menerstatning kan først avgjøres etter at anbefalt behandling og opptrening etter en ulykke er gjennomført, og skaden har stabilisert seg.
Det betyr at du må ha blitt så bra som du kan bli før det kan vurderes om du har rett på menerstatning.
Normalt kan det ikke vurderes om du har rett på menerstatning før tidligst 1 - 2 år etter ulykken.
Hvilken dokumentasjon eller bevis benyttes for å vurdere om vilkårene for menerstatning er oppfylt?
For å ha rett på menerstatning må det kunne sannsynliggjøres at det er årsakssammenheng mellom ulykken du var utsatt for og skadene/plagene du fortsatt har.
Når det vurderes tas det normalt utgangspunkt i medisinske journaler. I journalene står det hvilke plager/skader du fikk ved ulykken og hvordan de har utvikle seg i tiden etterpå. Det er derfor svært viktig at du oppsøker lege etter en ulykke, slik at du har bevis for hvilke plager/skader du ble påført ved ulykken.
Vedvarer plagene må du fortsette å oppsøke lege og få journalført de vedvarende plagene/skadene. Dette slik at du har bevis for at plagene har vedvart i tiden etter ulykken.
For å kunne ta stilling til om du har rett på menerstatning er det normalt behov for at dine plager/skader blir vurdert av en spesialist som lager en spesialisterklæring. Spesialisten vil vurdere hvilke plager/skader du fikk ved ulykken, om skadene er varige og hvilken medisinsk invaliditet skadene gir.
Hvordan velge spesialist for å vurdere medisinsk invaliditet?
For å få en riktig vurdering av medisinsk invaliditet må det for det første bestemmes hvilken spesialitet spesialisten skal ha.
En bruddskade bør normalt vurderes av en ortoped, mens f.eks. bløtdelsskader i nakke- og rygg bør vurderes av nevrolog eller fysikalsk medisiner.
Spesialisten sin konklusjon er normalt avgjørende når det gjelder om du tilbys menerstatning eller ikke. Det er derfor svært viktig at det velges riktig spesialist, og at det velges en spesialist som gjør en grundig og forsvarlig vurdering.
Vi anbefaler alle å være bistått av advokat ved valg av spesialist.
Menerstatning fra forsikringsselskapet
Har du vært utsatt for en ulykke, f.eks. en trafikkulykke eller en arbeidsulykke, kan du ha rett på menerstatning fra ansvarsforsikringen til den ansvarlige bilen eller arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.
Er du påført en yrkessykdom kan du også ha rett på menerstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.
Ved pasientskade kan du ha rett på menerstatning fra Norsk pasientskadeerstatning.
For å ha rett på menerstatning fra forsikringsselskapet er det krav om at du er påført en skade som gir en medisinsk invaliditet på minst 15 %. Har du vært utsatt for en arbeidsulykke kan imidlertid din arbeidsgivere ha tegnet utvidede forsikring, slik at også skader som gir en medisinsk invaliditet under 15% gir rett på menerstatning.
- Les mer om: Pasientskadeerstatning - Din [guide]
Menerstatning fra NAV
Dersom du er påført en yrkesskade eller en yrkessykdom, kan du ha rett på menerstatning fra NAV. For å ha rett på menerstatning fra NAV er det krav om at du er påført en varig og betydelig skade eller sykdom som gir en medisinsk invaliditet på 15 % eller mer.
Menerstatning fra NAV er kun aktuelt ved yrkesskade og yrkessykdom.
Hvordan søker du om menerstatning?
Dersom du er påført en yrkesskade eller yrkessykdom kan du ha rett på menerstatning fra både NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.
For å søke om menerstatning fra NAV må det fylles inn et søknadsskjema. Skjema for å søke om menerstatning fra NAV kan lastes ned fra NAV.no.
Husk på at det ikke kan søkes om menerstatning fra NAV før skaden har stabilisert seg, og du er blitt så bra som du kan bli.
For å få det ansvarlige forsikringsselskapet til å vurdere om du har rett på menerstatning må det ikke fylles inn et eget søknadsskjema. Forsikringsselskapet må imidlertid ha fått melding om personskaden, og at du fortsatt har plager/skader etter at anbefal behandling og opptrening er gjennomført.
Hvordan beregnes menerstatning?
Etter skadeerstatningsloven § 3-2 er den konkrete utmålingen av menerstatning ikke fastsatt i loven. Etter skadeerstatningsloven skal menerstatningen fastsettes ut ifra menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse.
For yrkesskader er beregningen av menerstatningen standardisert.
I praksis beregnes imidlertid menerstatning både ved yrkesskade og øvrige skader ut i fra følgende tre faktorer:
- Din medisinske invaliditet
- Din alder
- Folketrygdens grunnbeløp
Menerstatning fra forsikringsselskapet utbetales som et engangsbeløp.
Dersom du er påført en yrkesskade eller yrkessykdom så utbetales menerstatning fra NAV normalt som månedlige ytelser. Du kan imidlertid velge å få menerstatningen fra NAV utbetalt som et engangsbeløp.
Menerstatningen utmåles i grupper. Gruppe 1 dekker medisinsk invaliditet fra 15 % til og med 24 %. Det betyr at du får det samme i menerstatning om du har en medisinsk invaliditet på 15 % eller 24 %.
Har du imidlertid en medisinsk invaliditet på 25 % har du rett på menerstatning i gruppe 2.
| De ulike gruppene er følgende: | |
| 0 | Lavere enn 15 % |
| 1 | 15-24 % |
| 2 | 25-34 % |
| 3 | 25-34 % |
| 4 | 45-54 % |
| 5 | 55-64 % |
| 6 | 65-74 % |
| 7 | 75-84 % |
| 8 | 85-100 % |
| 9 | Betydelig større skadefølger enn ved invaliditetsgrad på 100 % |
Har du krav på å få dekket utgifter til egen advokat?
| GODT Å VITE! Forsikringsselskapet dekker i all hovedsak rimelige og nødvendige utgifter til advokat. |
Har du vært utsatt for en trafikkulykke eller arbeidsulykke? Vi har 20 års erfaring og kan hjelpe deg i følgende situasjoner:
- Bistå med å sette frem krav om menerstatning
- Påklage avslag på menerstatning fra NAV
- Bistå med å vurdere om det er andre relevante erstatningsposter
- Hjelpe til med beregning av erstatningskrav
- Bistå ved eventuell rettstvist
Ta kontakt for en uforpliktende samtale!
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg etter personskade
Alle personskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en personskade, noen ganger flere år. Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.
