Terminerstatning i erstatningsretten

Hovedregelen i norsk rett er at erstatningen skal tilkjennes som et engangsbeløp. Det betyr at skadelidte som hovedregel får utbetalt hele erstatningen på en gang på oppgjørstidspunktet.

Fra hovedregelen om engangserstatning finnes det unntak. Etter skadeerstatningsloven § 3-9 første ledd kan erstatningen utbetales terminvis. For å kunne fastsette terminerstatning i erstatningsretten er det vilkår om at det foreligger særlige grunner.

I lovbestemmelsen er det ikke konkret angitt hva som er særlige grunner. I forarbeidene er usikkerhet omkring skadens omfang og varighet, samt pasientens levetid, fremhevet som begrunnelse for når terminerstatning kan benyttes. Det må gjøres en konkret vurdering av forholdene i hver enkelte sak for å avgjøre om det foreligger særlige grunner for å fastsette erstatningen i terminer.

Terminerstatning er først og fremst aktuelt når skadelidte har forkortet levetid. Særlig har dette vært aktuelt ved pasientskader hvor skadelidte som følge av pasientskaden fikk forkortet levetid.

I rettspraksis er det lagt til grunn at en medisinsk prognose om forkortet levetid vil kunne begrunne terminerstatning i erstatningsretten.

Adgangen for å fastsette terminviserstatning i erstatningsretten gjelder for alle erstatningsposter, med unntak for oppreisningserstatning,

Det er nå kommet en lovendring i skadeerstatningsloven § 3-9 som sier at prognoser om forkortet levetid hos den skadelidte som kan tilbakeføres til den ansvarsbetingende hendelsen, ikke lenger skal kunne begrunne terminvis utbetaling av menerstatning. Tilsvarende gjelder for menerstatning etter voldsoffererstatningsloven.

Lovendringen gjelder for de tilfellene hvor det er årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende hendelsen og den forkortede levetiden. Lovendringer endrer ikke muligheten for terminviserstatning som følge av andre forhold, eksempelvis utvikling av eksisterende sykdom.

Lovendringen gjelder kun for tilfeller der den erstatningsbetingede hendelse skjer etter lovens ikrafttredelse. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2016.

Etter en pasientskade, trafikkulykke og/ eller voldshendelse er det en rekke ulike erstatningsposter som kan være aktuelle.

Ved en personskade kan man ha rett på erstatning for inntektstap. Erstatning for påført og fremtidige inntektstap fastsettes utfra en vurdering av hvilken inntekt skadelidte ville ha hatt uten personskaden, og hvilke inntekter/ytelser skadelidte har med personskaden.

Ved en personskade kan skadelidte bli påført en rekke ulike merutgifter, som for eksempel utgifter til undersøkelser, behandling, rehabilitering, medisiner ol. Skadelidte rett på erstatning for rimelig og nødvendige merutgifter.

Dersom det er arbeid i hjemmet som skadelidte ikke lenger klarer å utføre som følge av personskaden har skadelidte rett på erstatning for tapt hjemmearbeidsevne. Det gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak for å avgjøre hvor mye skadelidte har rett på i erstatning for tapt hjemmearbeidsevne.

Dersom man ved en pasientskade, trafikkulykke og/eller voldshendelse blir påført en varig og betydelig skade kan man ha rett på menerstatning. For å ha rett på menerstatning er det krav om at skadelidte har en medisinsk invaliditet på 15 % eller mer.

Dersom skadevolder har vært grovt uaktsom eller forsettlig kan skadelidte ha rett på oppreisning.

Erstatning for personskade fastsettes konkret i hver enkelt sak utfra personskadens konsekvenser for skadelidte. Den ansvarlige motorvognens ansvarsforsikring, Norsk pasientskadeerstatning og Kontoret for Voldsoffererstatning dekker rimelig og nødvendige utgifter for at en advokat bistår skadelidte med erstatningssaken. Vi har stor erfaring med personskadesaker.

Vi bistår klienter over hele landet.