Sykdomsfasen ved yrkesskade
Hvis arbeidsskaden gjør at du ikke klarer å jobbe, har du krav på sykepenger. Sykepenger kan du vanligvis få i opptil 52 uker, og skal normalt tilsvare det du ellers ville fått i lønn opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
Du har også krav på å få dekket de utgifter som følge av yrkesskaden. Dette kan typisk være utgifter til behandling, transport, gjenanskaffelse av ødelagte gjenstander osv. Dekning av slike utgifter kan du kreve gjennom alle sakens faser og inntil endelig erstatningsoppgjør har funnet sted. Dekning av påførte utgifter utgjør bare en del av ditt krav om yrkesskadeerstatning.
Her kan du lese om trygderett og forholdet til NAV ved yrkesskade.
Arbeidsavklaringsperioden ved yrkesskade
Etter utløp av sykepenger, vil du kunne gå over på arbeidsavklaringspenger (AAP) hvis du fortsatt er ute av stand til å jobbe som følge av yrkesskaden. Dersom arbeidsevnen din er nedsatt skal arbeidsavklaringspenger (AAP) sikre inntekt i følgende situasjoner:
- Når du "får aktiv behandling"
- Når du "deltar på et arbeidsrettet tiltak"
- Når du "får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben"
De nærmere vilkårene for innvilgelse av krav om arbeidsavklaringspenger (AAP) følger av folketrygdloven.
Selv om arbeidsavklaringspenger (AAP) er ment å sikre inntekt i en overgangsperiode, der det er utsikter til at du kommer deg ut i arbeid igjen, er det viktig å være klar over at arbeidsavklaringspenger (AAP) bare utgjør 66 % av sykepengene. Du vil dermed få et inntektstap etter yrkesskaden, og du kan kreve yrkesskadeerstatning fra forsikringsselskapet for dette tapet.
Det er også i denne perioden svært viktig med behandling og dokumentasjon av plagene. Ideelt sett skal din journal gi et fullstendig bilde av din yrkesskade og hvordan denne utvikler seg. Det er viktig at du gir behandlende lege et så riktig bilde av alle dine plager som mulig. Bakgrunnen for dette ligger i hvordan forsikringsselskapene vurderer en yrkesskade og krav om yrkesskadeerstatning. Du kan lese mer om forsikringsselskapenes vurdering av personskader generelt, samt yrkesskader og yrkesskadeerstatning her.
Nærmere vurdering av yrkesskaden etter arbeidsavklaringsperioden
Etter arbeidsavklaringsperioden vet man mer om skaden og om den er blitt varig. Det er vanlig å få denne nærmere vurdert av en lege som er spesialist på det aktuelle medisinske området. Spesialisten lager en spesialisterklæring som vurderer plagene du har, årsaken til plagene og hvilken betydning disse har for din helse og arbeidsmessige situasjon.
Sluttoppgjøret etter en yrkesskade
Når spesialisterklæringen foreligger er tiden kommet for å fremme et krav om yrkesskadeerstatning overfor både NAV og forsikringsselskapet. Utbetalinger fra NAV utgjør grunnsteinen i erstatningsutmålingen, mens oppgjør fra forsikringsselskapet skal sørge for at du oppnår full yrkesskadeerstatning med tanke på det økonomiske tap du påføres etter arbeidsulykken.
De aktuelle erstatningspostene er som regel:
- Menerstatning
- Påførte utgifter
- Påført inntektstap
- Fremtidige utgifter
- Fremtidig inntektstap (Grunnerstatning)
- Pensjonstap
- Nedsatt evne til arbeid i hjemmet
- Forsørgertap
- Juridisk bistand
Det ansvarlige forsikringsselskapet skal dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokat i en sak om yrkesskadeerstatning.
Les mer om yrkesskader på vår hovedside om yrkesskade.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale!
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg etter personskade
Alle personskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en personskade, noen ganger flere år. Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.
