Arbeidsavklaringspenger

Hva er arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspenger erstatter de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspengene er ment å dekke utgifter til livsopphold. Ytelsen blir derfor sett på som en inntekt du får i perioden fra du har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen jobbrelatert oppfølging, og frem til du kommer i arbeid. Perioden du vil kunne ha krav på ytelsen vil derfor bli vurdert ut ifra din livssituasjon. Det er allikevel et utgangspunkt at ytelsen uansett vil falle bort etter 4 år.

Bakgrunn og formål for arbeidsavklaringspenger

Bakgrunnen arbeidsavklaringspenger var i hovedsak det økende antall varige uførepensjonister. Man ønsket å endre på den trenden at flere og flere uteble fra arbeidslivet. Formålet med innføringen av arbeidsavklaringspengene ble da nettopp å få flere folk i aktivitet og arbeid.

Formålet med arbeidsavklaringspenger må leses i lys av folketrygdlovens generelle formålsbestemmelse og arbeidsavklaringspengenes spesielle formålsbestemmelse. Det går i all hovedsak ut på å skape økonomisk trygghet for de personer som omfattes av ordningen. For å ivareta dette hovedformålet er det vist til tre situasjoner hvor man har ment det er et særlig behov for inntektssikring. Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:

Når du "får aktiv behandling"
Når du "deltar på et arbeidsrettet tiltak"
Når du "får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben"

Det kan nevnes at du i tillegg til arbeidsavklaringspenger kan få dekket særlige utgifter ved tilleggsstønader. Tilleggsstønadene er regulert i henholdsvis folketrygdloven og arbeidsmarkedsloven.

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

For at du skal kunne ha krav på arbeidsavklaringspenger må det først tas stilling til om du har oppfylt de tre formelle vilkårene. Har du oppfylt disse vil det bli tatt en nærmere vurdering på om du oppfyller vilkårene om nedsatt arbeidsevne og behov for bistand til å skaffe deg arbeid.

De tre formelle vilkårene er som følger:

Krav til medlemskap i folketrygden

Vilkåret er oppfylt i det du har tre års medlemskap før du søker om arbeidsavklaringspenger. Vilkåret er også oppfylt i det du har ett års medlemskap, forutsatt at du har vært arbeidsfør i denne perioden.

Krav til opphold i Norge

Vilkåret er oppfylt i det du fysisk oppholder deg i Norge. Det kan gjøres unntak fra dette i det tilfelle du får medisinsk behandling i utlandet eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet. I visse tilfeller kan ytelsen også gis i begrensede perioder.

Krav til alder

Vilkåret er oppfylt hvis du er i aldersgruppen 18 - 67 år.

Har du oppfylt de tre formelle vilkårene, blir det som nevnt å vurdere om du oppfyller vilkåret om nedsatt arbeidsevne. Av loven fremgår det at du må ha fått din arbeidsevne nedsatt med minst halvparten. I vurderingen skal det legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker, muligheter for å gå tilbake til nåværende arbeidsgiver, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.

Har du oppfylt de tre formelle vilkårene og arbeidsevnen er redusert med minst halvparten, gjenstår det bare at vilkåret om behovet for bistand er oppfylt. Vilkåret om bistand innebærer at du enten må ha behov for aktiv behandling, behov for arbeidsrettet tiltak eller at du får oppfølging fra oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Hvor mye kan du få i arbeidsavklaringspenger?

Hvor mye du vil få utbetalt avhenger av din pensjonsgivende inntekt. Grunnlaget for fastsettelsen av din inntekt skjer enten året før nedsatt arbeidsevne, eller ut ifra inntekten i de tre siste årene før nedsatt arbeidsevne. Høyeste inntektsgrunnlag vil bli anvendt.

Maksimalt beregningsgrunnlag er satt til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Per 1. mars 2010 utgjorde folketrygdens grunnbeløp 72　881 kr per år.

Av inntektsgrunnlaget gis det som utgangspunkt 66 % i arbeidsavklaringspenger. Minste årlig ytelse er imidlertid satt til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Artikler

29.5.2011 Personskade og advokatkostnader i personskadesaken
Ved personskade skal ansvarlig forsikringsselskap erstatte dine utgifter. Utgifter til advokat i en personskadesak er en del av erstatningen, som alle andre utgifter du har på grunn av skaden. Les mer...
5.3.2009 PERSONSKADE | Prosessen mot erstatning
For en med personskade er ofte erstatningsoppgjøret vanskelig. Prosessen ved personskade er lang frem mot erstatning, og det er tidlig behov for advokat. Her belyser vi det du bør vite om du har krav på erstatning etter personskade. Les mer...

8.1.2012
Oppfyller du tapsbegrensningsplikten ved å jobbe og ikke oppsøke lege ofte etter en ulykke, vil forsikringsselskapet bruke dette for å si at ulykken ikke kan ha gitt deg skader og dermed nekte deg erstatning. Dette er kanskje den viktigste artikkelen d Les mer...
5.8.2011 Er du berørt av terrorangrepene?
Terrorangrepene i Oslo savner sidestykke i norsk etterkrigshistorie. Er du blant de berørte som har spørsmål etter bomben i regjeringskvartalet eller skytingen på Utøya? Få en gratis samtale og rådgivning fra våre erfarne advokater. Vi hjelper deg Les mer...