Fødselsskade og erstatning – dine rettigheter

En fødselsskade betyr skade som skjer før, under eller like etter fødsel, enten på barnet eller på mor. De fleste fødsler går fint, men når komplikasjoner oppstår, kan feil eller svikt i behandlingen føre til alvorlige konsekvenser.

• Fødselsasfyksi (oksygenmangel): Kan føre til hjerneskade eller cerebral parese.
• Plexusskade: Skader på nerver i skulder/arm, ofte etter bruk av tang eller vakuum.
• Hjerneskade ved fødsel: Manglende oksygentilførsel kan gi varige funksjonsnedsettelser.

• Nerveskader etter bedøvelse eller anestesi
• Infeksjoner etter keisersnitt
• Skader på endetarmsmuskel ved vaginal fødsel

For å få fødselsskadeerstatning kreves tre vilkår:

1. Svikt i behandlingen: Oppfølgingen under svangerskapet eller fødselen var ikke i tråd med god medisinsk praksis.
2. Årsakssammenheng: Skaden skyldes behandlingssvikten.
3. Økonomisk tap: Skaden har ført til utgifter eller inntektstap.

Eksempel: Dersom legen burde satt i gang fødselen tidligere, men ikke gjorde det, og barnet pådro seg oksygenmangel, kan det være grunnlag for erstatning.

Størrelsen på erstatningen varierer kraftig, men i alvorlige tilfeller kan beløpet overstige 15 millioner kroner.

• Ménerstatning (for varig redusert livskvalitet)
• Tapt ervervsevne (barnets fremtidige inntektsevne)
• Tilrettelegging av bolig
• Utgifter til assistanse og ledsager
• Transport, medisiner og behandling

• Ménerstatning
• Inntektstap
• Hjelp i hjemmet
• Utgifter til behandling og oppfølging

En av de mest alvorlige konsekvensene av fødselsskade er cerebral parese (CP). Tilstanden kan oppstå dersom barnet får for lite oksygen under fødselen, eller dersom det oppstår komplikasjoner som ikke blir håndtert riktig av helsepersonell. Cerebral parese kan gi varige motoriske og kognitive utfordringer, og medfører ofte behov for omfattende medisinsk oppfølging og tilrettelegging gjennom hele livet. Dersom CP skyldes svikt i fødselshjelpen, kan barnet ha krav på betydelig pasientskadeerstatning som skal dekke både fremtidige omsorgs- og behandlingskostnader.

Kravet fremmes først for Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

• De utreder saken og henter inn vurderinger fra sakkyndige (ofte fødselsleger, barnespesialister eller anestesileger).
• Dersom NPE mener det ikke foreligger svikt, kan du klage til Pasientskadenemnda (PSN).
• Vedtak fra PSN kan prøves for domstolene.

Vår erfaring er at både NPE og de sakkyndige kan gjøre feil. Advokatbistand øker sjansen for å vinne frem.

• Feil sakkyndig: Saker kan bli vurdert av feil spesialist.
• Mangelfulle journaler: Journalene dokumenterer ikke hva som faktisk skjedde.
• Tolkning av svikt: Helsepersonell kan hevde at utfallet ville blitt det samme uansett.

Dokumentasjon du bør sikre:

• Fullstendig pasientjournal for både mor og barn
• Eventuelle klager til sykehuset
• Bilder eller beskrivelser av skadene
• Spesialisterklæringer

Tid er kritisk i fødselsskadesaker. Jo tidligere vi får innblikk i saken, desto bedre kan vi sikre bevis og ivareta dine rettigheter.

• Meld skaden til NPE så snart du mistenker svikt.
• Kontakt advokat for å sikre korrekt innhenting av journaler og sakkyndige vurderinger.
• Husk klagefristene: Klage til PSN må sendes innen 6 uker fra NPE sitt vedtak.

• NPE vurderer ofte saker strengt – vi utfordrer sakkyndige og stiller de riktige spørsmålene.
• Vi kan klage vedtak og ta saken til domstolene.
• Vi sørger for at du får riktig erstatning – ikke bare det NPE tilbyr.

Jo tidligere du tar kontakt, desto større mulighet har vi for å hjelpe deg.