Avslag på uføretrygd: Hva nå? [Guide]

• Hva er uføretrygd?
• Hvem avgjør uføretrygd?
• Har du krav på uføretrygd?
• Diagnoser som gir rett til uføretrygd
• Hvordan søker du uføretrygd?
• Uføretrygd: Sats og beregning – Hvor mye får du?
• Uføretrygd og skatt
• Uføretrygd og feriepenger
• Uføretidspunkt: Hvordan fastsettes det?
• Hva hvis du ikke har krav på uføretrygd?
• Avslag på uføretrygd: Hva nå?
• Trygderett: Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med

Hva er uføretrygd?

Uføretrygd er en ytelse du kan ha krav på fra NAV hvis du ikke kan jobbe, eller har nedsatt inntektsevne. Det er vilkår om at det skyldes sykdom eller skade.

- Les mer om: Trygderett

Hvem avgjør uføretrygd?

Det er NAV som avgjør din søknad om uføretrygd.

Har du krav på uføretrygd?

Det er 5 hovedvilkår for krav på uføretrygd:

• Medlem i folketrygden
• Alder mellom 18 og 67 år
• Varig sykdom, skade eller lyte
• Forsøkt behandling og arbeidsrettede tiltak
• Nedsatt inntektsevne på minst 50 %

Du er medlem i folketrygden hvis du er bosatt i Norge. Det gjelder imidlertid unntak ved lengre fravær fra Norge. Likevel regnes offshorearbeidere i Norge for medlem i folketrygden, og det samme gjelder statsansatte, studenter m.m. som midlertidig oppholder seg i utlandet. I tillegg kan personer utenfor Norge søke om frivillig medlemskap i folketrygden etter nærmere regler i folketrygdloven.

Varig sykdom, skade eller lyte gjelder både fysiske og psykiske helseplager. Sykdomsbegrepet omfatter det som er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, men det er ikke et absolutt krav om en konkret diagnose. Det kan altså innvilges uføretrygd selv om legene ikke har klart å stille en diagnose. Det avgjørende er om det foreligger varig sykdom eller skade. Formålet med ytelsen uføretrygd er å hjelpe personer med varige helseplager, og sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til uføretrygd.

Det er et vilkår for rett til uføretrygd at du har gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Du kan imidlertid få unntak fra arbeidsrettede tiltak hvis åpenbare grunner tilsier at det ikke er hensiktsmessig – typisk på grunn av alvorlig sykdom eller skade.

Videre er hovedregelen for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent. Ved varig uførhet som følge av yrkesskade kan uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.

Diagnoser som gir rett til uføretrygd

De vanligste diagnosene ved uføretrygd er innen psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse, og muskel- og skjelettsyndrom.

Diagnosene kan blant annet være:

• Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
• Depressiv lidelse
• Aspergers syndrom
• Fibromyalgi
• ME
• Artrose

Dette er bare noen få diagnoser. Det er naturligvis hundrevis av andre diagnoser, som også kan gi rett til uføretrygd fra NAV.

- Les mer om: PTSD - erstatning: Dine rettigheter

Hvordan søker du uføretrygd?

Som regel vil søknad om uføretrygd sendes i samråd med din veileder hos NAV. Du kan også søke selv ved å sende inn søknad per brev eller digitalt på www.nav.no. Du har rett til å få veiledning hos NAV både i forbindelse med å søke uføretrygd, og eventuelle andre spørsmål.

Uføretrygd: Sats og beregning – Hvor mye får du?

Uføretrygd har som formål å sikre deg inntekt dersom du varig hindres fra å delta i arbeidslivet på grunn av fysisk eller psykisk sykdom/skade. Hvis situasjonen er midlertidig, eller foreløpig ikke konstatert varig, kan du ha krav på sykepenger og deretter arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV.

- Les mer om: Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Uføretrygd beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i de fem siste årene før uføretidspunktet. Det er gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene som legges til grunn ved beregningen av uføretrygd. Inntekten skal reguleres i samsvar med endringer i folketrygdens grunnbeløp. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget.

Uføretrygd ytes med 66 prosent av grunnlaget som beregningsreglene gir. Det vil si at uføretrygd normalt utgjør 66 prosent av tidligere inntekt, og høyst 66 prosent av seks ganger grunnbeløpet. For de fleste innebærer derfor overgang fra inntektsgivende arbeid til uføretrygd en reduksjon på om lag 1/3, og for høytlønnede (med inntekt over seks ganger grunnbeløpet) kan inntektsnedgangen bli langt større.

Det gjelder særlige regler for uføretrygd ved yrkesskade. I tillegg kan yrkesskadeforsikring gi deg krav på yrkesskadeerstatning hvis du er utsatt for en arbeidsulykke og påført en yrkesskade.

- Les mer om: Yrkesskade - Din [Guide]
- Les mer om: Uføretrygd ved yrkesskade 

Uføretrygd og skatt

Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt. Det er imidlertid ikke skattetrekk på utbetalingen av uføretrygd i juni, og det er halvt skattetrekk i desember. Du kan bestille, se eller endre ditt skattekort hos skatteetaten.

Uføretrygd og feriepenger

Det er ikke feriepenger på uføretrygd. Men, uføretrygden utbetales 12 måneder i året, og det trekkes ikke skatt av uføretrygden som utbetales i juni.

Uføretidspunkt: Hvordan fastsettes det?

Uføretidspunktet fastsettes til tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst 50 prosent, eventuelt 40 prosent hvis du mottok AAP, eller 30 prosent ved yrkesskade. Nedsatt inntektsevne viser til et økonomisk uførebegrep, og det skal ikke kun gjøres en vurdering av antall reduserte arbeidstimer.

Dersom helseplagene forverres, og uføregraden økes, skal det fastsettes et nytt uføretidspunkt hvis det er til fordel for deg.

Hva hvis du ikke har krav på uføretrygd?

Du kan ha krav på andre ytelser fra NAV, selv om du ikke har krav på uføretrygd. Ytelsene fra NAV kan deles i to hovedgrupper. Den ene gruppen av ytelser har som formål å sikre penger til livsopphold ved inntektsbortfall. Den andre gruppen av ytelser har som formål å dekke utgifter for personer med særlige behov. Eksempler på ytelser i den første hovedgruppen er: foreldrepenger, dagpenger og overgangsstønad. Eksempler på ytelser i den andre hovedgruppen er: dekning av helsetjenester, grunnstønad, hjelpestønad, utdanningsstønad og dekning av utgifter ved dødsfall.

Avslag på uføretrygd: Hva nå?

Hvis du har fått avslag på uføretrygd fra NAV, har du mulighet til å klage på vedtaket. Klagefristen skal NAV oppgi i vedtaket. Vi anbefaler å klage på vedtaket, eller i det minste få en juridisk vurdering, hvis du er uenig med NAV i avslaget på uføretrygd. Vi opplever ofte at det er mulig å identifisere feil ved vedtaket eller frembringe nye opplysninger, som medfører at det gis medhold i klagerunden.

Dersom du velger å klage på avslaget på uføretrygd skal klages sendes til NAV-kontoret som har truffet vedtaket. Kontoret vurderer først om det er grunnlag for omgjøring, og sender saken til NAV Klageinstans hvis avslaget opprettholdes.

Hvis også NAV Klageinstans gir avslag, kan du anke saken til Trygderetten. Anken sendes først til NAV Klageinstans som skal vurdere om det er grunnlag for å omgjøre sitt eget vedtak. Hvis saken sendes videre til Trygderetten vil det normalt være skriftlig behandling av saken med to eller tre dommere. Trygderetten er uavhengig av NAV, som dermed skal sikre at saken får en grundig og objektiv vurdering.

Dersom man også er uenig i Trygderettens avgjørelse kan saken ankes inn for de ordinære domstolene, direkte inn for lagmannsretten.

Trygderett: Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med

• Klage på avslag på uføretrygd
• Klage på beregningen av uføretrygd
• Klage på fastsettelsen av uføretidspunktet
• Klage på avslag på andre ytelser som sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Klage på krav om tilbakebetaling fra NAV
• Klage på stans av ytelse