Fått en belastningsskade? Dette avgjør om du kan få erstatning

En belastningsskade er en skade som utvikler seg gradvis over tid som følge av gjentatte bevegelser eller ensidige belastninger. Skaden kan ramme muskler, sener, ledd og skjelett, og gir ofte smerter, stivhet og redusert bevegelighet.

Vanlige eksempler:

• Belastningsskade i kne – kan gi smerter i menisk eller hofteledd etter tungt arbeid.
• Belastningsskade i skulder – typisk ved gjentatte løft eller arbeid over skulderhøyde.
• Belastningsskade i fot eller fotblad – ofte sett hos arbeidere som står eller går mye.
• Belastningsskade i ankel – etter vridninger, gjentatte løft eller skiftarbeid på harde gulv.
• Slitasjeskader i hofte eller skulderledd – kan gi varig funksjonsnedsettelse.

For at en skade skal regnes som yrkesskade må den oppfylle vilkårene i folketrygdloven § 13-3 eller yrkesskadeforsikringsloven. Det kreves normalt:

• At skaden skjedde plutselig og uventet
• At den inntraff i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden

En belastningsskade utvikler seg gradvis, og faller derfor ofte utenfor. Men i noen tilfeller kan den godkjennes som:

• Yrkessykdom: hvis skaden skyldes langvarig påvirkning fra arbeidsmiljøet (f.eks. vibrasjon, gjentatte tunge løft, arbeid over skulderhøyde).
• Avdempet arbeidsulykke: hvis skaden kan knyttes til en tidsavgrenset, ekstraordinær belastning (f.eks. et plutselig og tungt løft som ga skade i ryggen eller kneet).

Send oss en henvendelse under, så tar vi kontakt:

• NAV vurderer om skaden oppfyller vilkårene for godkjent yrkesskade.
• Fristen for å melde arbeidsulykke eller belastningsskade til NAV er ett år.
• Ved godkjent yrkesskade får du fordeler som: fritak for egenandeler, høyere sykepenger, rett til AAP og uføretrygd med yrkesskadefordeler.

• Arbeidsgiver er lovpålagt å ha arbeidsulykke- og yrkesskadeforsikring.
• Selskapet vurderer om skaden gir rett til erstatning for inntektstap, merutgifter, menerstatning og hjemmearbeidstap.

Mange mister rettigheter fordi små feil får store konsekvenser:

• Skaden meldes for sent til NAV eller forsikring.
• Skadeforklaring til NAV og forsikringsselskap spriker.
• Skaden blir beskrevet som “slitasjeskade” i stedet for konkret hendelse.
• Journalføring hos lege er for sen eller for vag.
• Manglende spesialisterklæring som dokumenterer sammenheng.

Vårt råd: Meld alltid fra tidlig, sørg for konsekvent beskrivelse, og oppsøk lege innen 2–3 døgn etter at plagene oppstår.

• Belastningsskade i kneet: ofte relatert til meniskslitasje eller arbeid med mye knebelastning.
• Slitasje i skulder og skulderledd: gjentatt løfting gir skader på sener og muskler.
• Slitasje i hofte eller hofteledd: særlig blant industriarbeidere og helsepersonell.
• Slitasje i nakke: ofte kombinert med hodepine og redusert arbeidsevne.
• Ankelskader: kan være både akutte og belastningsutløste.

1. Oppsøk lege tidlig – og få journalført alle symptomer.
2. Meld fra til arbeidsgiver, NAV og forsikringsselskapet – bruk riktig skjema.
3. Beskriv hendelsen konsekvent – unngå ulike versjoner.
4. Dokumenter utviklingen – oppsøk lege jevnlig hvis plagene vedvarer.
5. Kontakt advokat tidlig – for å sikre korrekt fremgangsmåte og unngå avslag.

Hvis skaden godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom, kan du ha krav på:

• Menerstatning – ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 %.
• Tapt arbeidsfortjeneste / inntektstap – både påført og fremtidig.
• Merutgifter – behandling, medisiner, transport, hjelpemidler.
• Tapt hjemmearbeidsevne – kompensasjon for redusert evne til å utføre husarbeid.
• Advokatutgifter – dekkes som hovedregel av forsikringsselskapet.

Vi i Codex Advokat har lang erfaring med å bistå arbeidstakere som har fått avslag på erstatning etter belastningsskader eller slitasjeskader. Vi vet hvordan NAV og forsikringsselskap vurderer slike saker – og hva som skal til for å få gjennomslag.