Etteroppgjør etter yrkesskade

Har man blitt påført en personskade i en arbeidsulykke skjer det et erstatningsoppgjør når det antas at man har tilstrekkelig opplysninger/kunnskap til å kunne gjøre et erstatningsoppgjør.


Et avsluttet erstatningsoppgjør er i utgangspunktet bindende og endelig. Noen ganger er det imidlertid slik at det etter erstatningsoppgjøret skjer en utvikling som kan føre til at forutsetningene som lå til grunn for erstatningsoppgjøret svikter.


Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale!

Av Codex Advokat og Personskadeadvokater.no
09/08/2018

Dette kan føre til at erstatningsutbetalingen som skadelidte fikk er ulik fra hva erstatningsutbetalingen ville ha vært om de nye forhold hadde blitt lagt til grunn. Det oppstår da et spørsmål om erstatningssaken kan tas opp til ny behandling med sikte på et etteroppgjør. Denne artikkelen omhandler hva som skal til for å nå igjennom med krav om etteroppgjør etter en yrkesskade.

Hva er et etteroppgjør?

Et etteroppgjør er enkelt sagt når det skjer en korrigering av det tidligere erstatningsoppgjøret.

Som eksempel kan nevnes at i erstatningsoppgjøret har skadelidte fått erstatning for erstatningspostene lidt inntektstap, menerstatning og grunnerstatning/fremtidig inntektstap basert på at skadelidte etter yrkesskaden er blitt 50% ervervsmessig ufør.

Dersom det skjer en forverring av skadelidte sin helse som medfører at skadelidte ikke lenger kan fungere i en 50% stilling må det vurderes om skadelidte har rett på et etteroppgjør.

Dersom skadelidte ved erstatningsoppgjøret fikk erstatning for erstatningspostene lidt inntektstap og menerstatning, men ikke erstatning for grunnerstatning/fremtidig inntektstap, fordi det ble lagt til grunn at skadelidte ikke hadde noen uføregrad, er det ikke snakk om etteroppgjør dersom det skjer en endring av skadelidtes helse som medfører at skadelidte faller ut av arbeid. Dette fordi skadelidte i det opprinnelige erstatningsoppgjøret ikke fikk erstatning for erstatningsposten grunnerstatning/fremtidig inntektstap.

I dette tilfellet blir det et første oppgjør av erstatningsposten grunnerstatning/fremtidig inntektstap.
Her kan du lese mer om gangen i en yrkesskadesak.

Hvilke erstatningsposter kan det fremsettes krav om etteroppgjør for?

Det kan kreves etteroppgjør for erstatningspostene, menerstatning, grunnerstatning/fremtidig inntektstap og fremtidige merutgifter dersom vilkårene for etteroppgjør er oppfylt.

Her kan du lese mer om hva kan du få i erstatning ved yrkesskade.

Hjemmelen for å kunne kreve etteroppgjør.

Hjemmelen for å kunne kreve etteroppgjør er yrkesskadeforskriften § 5-1. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

Er erstatningen fastsatt etter § 2-2, kap 3 eller kap 4 og skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken endrer seg vesentlig, kan skadelidte kreve etteroppgjør.

Som det fremkommer av bestemmelsen er det kun skadelidte som kan kreve etteroppgjør. Yrkesskadeforsikringsselskapet kan ikke kreve revisjon av erstatningsoppgjøret fordi det skjer en forbedring av skadelidtes helse.

Hva er vilkårene for å kunne kreve etteroppgjør?

For å nå igjennom med et krav om etteroppgjør er vilkåret at skadelidtes ervervsmessige uføregrad og/eller medisinske invaliditet har endret seg vesentlig. Videre er det et vilkår at et krav om etteroppgjør fremsettes innen en viss tid etter at erstatningsoppgjøret var avsluttet.

Hva er en vesentlig endring?

Det fremkommer ikke dirkete i bestemmelsen hva som er en vesentlig endring av ervervsmessig uføregrad og/eller medisinske invaliditet.

Forarbeidene til yrkesskadeforskriften gir en viss veiledning for hva som regnes som en vesentlig endring. I utvalgsinnstillingen blir det uttalt at utvalget har vurdert om det bør fastsettes en prosentsats her, men har kommet til at dette spørsmålet bør overlates til praksis. Utvalget antyder imidlertid at endringen bør være minst 20%.
I teori og rettspraksis er dette forstått slik at det er prosentpoeng det henvises til. Som eksempel kan nevnes at dersom skadelidtes ervervsmessige uførhet endres fra 50 prosent til 70 prosent det er en 20 prosentpoeng økning. Det finnes ingen dom fra Høyesterett som klargjør vesentlighetskravet.

Frist for etteroppgjør

Krav om etteroppgjør må fremsettes innen fem år etter at erstatningsoppgjøret var avsluttet.

Erstatningsutmålingen ved etteroppgjør

Ved etteroppgjør beregnes først forskjellen mellom erstatningen skadelidte fikk ved oppgjøret og dem erstatningen skadelidte ville ha fått om den nye invaliditetsgraden var blitt lagt til grunn. Deretter beregnes tilleggserstatningen på grunnlag av G på det nye oppgjørstidspunktet.

Bruk advokat

Dersom man er av den oppfatning at man kan ha rett på et etteroppgjør anbefaler vi at man tar kontakt med advokat, for å få en vurdering av om det er sannsynlig å kunne nå igjennom med et krav om etteroppgjør. Det er viktig å huske på at dersom man har krav på etteroppgjør dekker forsikringsselskapet rimelig og nødvendige utgifter for at en advokat bistår skadelidte med saken. Les mer om rettshjelpsdekning her.

Les mer om yrkesskader på vår hovedside om yrkesskade.

Vi bistår klienter over hele landet.

Finn L Eriksen 2020

Vi bistår deg etter personskade

Alle personskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en personskade, noen ganger flere år. Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.
Våre advokater