Særskilt om løfteskader

Vilkårene for yrkesskade

Krav om erstatning for yrkesskade følger et tosporet system, hvor det ene omhandler forholdet til forsikringsselskapet og det andre forholdet til NAV. Vilkårene for å få godkjent en yrkesskade hos NAV fremgår av folketrygdloven, mens yrkesskadeforsikringsloven sier noe om vilkårene for å få erstatning for yrkesskade fra forsikringsselskapet. I praksis henger disse nøye sammen.

Folketrygdloven skriver at yrkesskade regnes som:

• en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. eller
   
• en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.

Det oppstilles videre i yrkesskadeforsikringsloven at skaden må ha skjedd på arbeidsplassen, i arbeidstiden og under utførelsen av arbeid.

Skader ved løft

Det som ofte har vært et stridstema i praksis er om skader på grunn av løft kan oppfylle kriteriene til yrkesskade. Et løft er i utgangspunktet ikke en plutselig eller uventet hendelse, og man må da vurdere om det kan oppfylle kravet til yrkesskade ved at det er en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

I trygderettspraksis finner en flere eksempler på at skader ved løft er diskutert om det skal godkjennes som yrkesskade eller ikke.

TRR 2013-1002 omhandler en vaktmester som pådro seg en ryggskade da han løftet et bilhjul. Trygderetten gikk igjennom praksis, og uttalte at:

"med mindre det foreligger spesielle omstendigheter rundt selve løftesituasjonen – vanskelig arbeidsstilling etc. – forstår retten praksis slik at det må foreligge en situasjon hvor løftet var uventet tungt eller ekstraordinært tungt for at det kan sies å foreligge en arbeidsulykke".

Vaktmesteren fikk ikke gjennomslag for krav om godkjent yrkesskade. Retten kom frem til at løft av bildekk måtte anses å være en vanlig arbeidsoppgave, og det var ikke var opplyst om at det forelå noe spesielt ved selve løftet. 

TRR 2002-4090 omhandlet en glassmester som ble skadet i ryggen idet han losset et vindu på 200 kilo. Det forelå ikke et en plutselig hendelse, men retten fant at løftet var usedvanlig i forhold til hans ordinære arbeidsoppgaver, og fant at hendelsen var å anse som en yrkesskade. Trygderetten uttalte i den forbindelse at:

"Det er ikke bestridt at tunge løft kan være en del av Aps ordinære arbeidsoppgaver, og foreliggende sak kan være et grensetilfelle. Det normale var imidlertid at lossing av vindu som i dette tilfellet, skjedde med løfteutstyr på bilen. På bakgrunn av sakens opplysninger legger retten til grunn at manuell lossing i dette tilfellet ble nødvendig, og at AP måtte bistå med dette. Retten finner situasjonen usedvanlig i forhold til hans ordinære arbeidsoppgaver. Retten finner videre at tunge løft som dette, må anses å representere forhold nære faregrensen for skade (…)".

I dette tilfellet pleide arbeidstakeren å løfte vinduer ved hjelp av kran, og det at han denne dagen måtte gjøre det manuelt ble ansett å være usedvanlig. Skaden ble således godkjent som yrkesskade.

Oppsummering

Dersom du er utsatt for en skade på arbeid, kan detaljene være avgjørende for om skaden blir godkjent som yrkesskade.

En erfaren advokat kan bistå deg med å få frem de viktige detaljene, og slik belyse saken på best mulig måte.

Viktige momenter ved skader ved løft kan være om det forelå spesielle omstendigheter rundt løftesituasjonen, eller om vekten på det som ble løftet var uventet eller ekstraordinært tungt.

Dersom du er utsatt for en yrkesskade, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat med spesialisering innenfor området.