Forsinket diagnose: Har du krav på erstatning?

Korrekt diagnose er ofte en forutsetning for korrekt behandling. Ved mange sykdommer er det helt avgjørende for et godt sluttresultat at behandlingen kommer i gang så tidlig som mulig.

Med forsinket diagnose tenker vi på de tilfellene der riktig diagnose burde vært stilt på et tidligere tidspunkt. Det er ikke avgjørende om sykdommen kunne vært diagnostisert tidligere. Spørsmålet er om diagnostiseringen har vært i tråd med vanlig god praksis. Forsinket diagnose i erstatningsrettslig betydning krever at diagnostiseringen avviker fra vanlig god praksis.

Forsinket diagnose kan skyldes feilvurderinger på alle nivåer av helsehjelp. Det kan være fastlegen som undervurderer eller feiltolker symptomer og ikke henviser videre til spesialisthelsetjenesten. Eller det kan være spesialisthelsetjenesten som ikke foretar de nødvendige undersøkelser eller vurderinger.

Erstatning som følge av forsinket diagnose er særlig aktuelt ved kreftsykdommer, men kan i prinsippet gi grunnlag for erstatning ved alle typer skader og sykdommer, for eksempel ved forsinket diagnose av hjertesykdom.

• Les mer om: Pasientskadeerstatning - Din [Guide]

De vanligste skadene ved forsinket diagnostikk er:

• Grunnlidelsen har blitt varig og kan ikke lenger behandles.
• Du har vært plaget av sykdom som ved riktig diagnose kunne vært unngått.
• Behov for mer omfattende behandling som gir skade, f.eks. amputasjon som kunne vært unngått ved rettidig diagnose.
• Prognosetap (psykisk belastning ved tap av statistisk mulighet til overlevelse).
• Dødsfall.

Det er tre grunnleggende vilkår som alle må være oppfylt dersom du skal ha rett på erstatning ved forsinket diagnose.

1. Ansvarsgrunnlag:
   
   Krav om at sykdommen burde vært diagnostisert tidligere. Helsehjelpen (diagnostiseringen) sammenlignes med vanlig god praksis. Det sentrale spørsmålet er om det foreligger et avvik fra vanlig god praksis.
   
   Ved vurderingen av om det foreligger avvik fra vanlig god praksis, skal allmennlegens håndtering sammenlignes med vanlig god allmennlegepraksis. Tilsvarende skal diagnostisering ved spesialisthelsetjenesten sammenlignes med alminnelig god spesialisthelsetjenestepraksis.
   
   
2. Årsakssammenheng:
   
   Forsinkelsen må være årsak til skaden. Dersom behandling og sluttresultat ville vært det samme uavhengig av tidspunktet for diagnose, har du ikke krav på erstatning.
   
   
3. Økonomisk tap:
   
   Skaden må medføre økonomisk tap. Det er du som må sannsynliggjøre at du har lidd økonomisk tap og hvor stort dette er.

I utgangspunktet har du krav på erstatning for hele ditt økonomiske tap som skyldes forsinkelsen. I tillegg kommer ménerstatning som ikke kompenserer for økonomisk tap, men tap av livsutfoldelse.

Dersom det er konstatert ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng (se over) kan du kreve erstatning for følgende tap:

• Menerstatning.
• Påførte utgifter.
• Fremtidige utgifter.
• Lidt inntektstap.
• Fremtidig inntektstap.
• Pensjonstap.
• Tapt evne til hjemmearbeid.
• Forsørgertap (ved dødsfall).

I tillegg finnes en mulighet for å kreve oppreisningserstatning. Slik erstatning er ikke omfattet av pasientskadeloven. Eventuell oppreisning må kreves direkte av legen. Det er strenge vilkår for krav på oppreisningserstatning. Legens feil må fylle kravene til forsett eller grov uaktsomhet.

• Les mer om: Menerstatning - Din [Guide]

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler kravet ditt i første instans. Når erstatningskravet er meldt til NPE, innhenter NPE aktuelle medisinske journaler. Ved å kreve erstatning har du samtidig samtykket til at NPE kan innhente nødvendig dokumentasjon.

Når NPE har innhentet tilstrekkelig med dokumentasjon, oversendes saken din til en sakkyndig. Oppgaven til den sakkyndige er å vurdere om diagnostiseringen av deg har vært i tråd med vanlig god praksis.

Når den sakkyndige har vurdert saken, blir uttalelsen oversendt til deg for eventuell kommentar. Uten erfaring med pasientskadesaker kan det være krevende å kommentere den sakkyndige uttalelsen.

NPE treffer deretter vedtak. Normalt er spesialistuttalelsen styrende for om det blir gitt avslag eller medhold.

Dersom du får medhold, begynner NPE arbeidet med å utrede erstatningens størrelse. Det er her forventet at du bidrar i større grad enn ved ansvarsvurderingen. Det er også i din interesse ettersom det er du som må sannsynliggjøre det økonomiske tapet. På dette stadiet av saken, dekker NPE dine utgifter til advokat.

Dersom du ikke får medhold i at du er utsatt for forsinket behandling, kan du klage på vedtaket. Du har normalt tre ukers klagefrist. Klagen sendes til NPE som vurderer om det er grunn til å endre vedtaket. NPE sender klagen videre til Pasientskadenemnda dersom de ikke finner grunn til å endre på vedtaket.

Pasientskadenemnda mottar din eventuelle klage på vedtaket i NPE. Pasientskadenemnda har et eget sekretariat bestående av jurister som er ansvarlige for saksbehandlingen i nemnda.

I en del tilfeller innhenter Pasientskadenemnda (sekretariatet) en ny spesialistuttalelse. Du får også anledning til å kommentere denne uttalelsen. Når saken er ferdig utredet, skriver saksbehandler i Pasientskadenemnda en innstilling som sendes sammen med saksdokumentene til nemndsmedlemmene. Innstillingen inneholder både en saksfremstilling og et forslag til resultat.

Pasientskadenemnda har ukentlige møter der nemndsmedlemmene samles, diskuterer sakene og treffer vedtak. Pasientskadenemnda består normalt av 5 medlemmer. Du har ikke anledning til å delta når Pasientskadenemnda behandler saken din.

• Les mer om: Alt om Pasientskadenemnda

Når det foreligger vedtak i Pasientskadenemnda, har du ingen flere klagemuligheter i forvaltningen. Dersom du fremdeles er misfornøyd, kan du ta ut søksmål mot staten v/Pasientskadenemnda.

Søksmålsfristen er 6 måneder fra du mottok vedtaket. Du kan ta ut søksmål for den tingretten nærmest ditt bosted, tingretten nærmest behandlingsstedet eller Bergen tingrett som Pasientskadenemnda sogner til.

Det innebærer en økonomisk risiko å ta saken til retten. Dersom du taper kan du risikere å måtte dekke utgifter til egen advokat, utgifter til medisinsk sakkyndig, rettsgebyrer og statens utgifter til advokat.

Mange av sakene i NPE gjelder spørsmål om forsinket kreftdiagnose.

Sykdommen kommer ofte snikende og kan gi deg symptomer i større eller mindre grad. I en del tilfeller klarer ikke legene å tolke symptomene korrekt. Resultatet kan være at kreften får utviklet seg uten at diagnosen stilles og behandling iverksettes.

I slike tilfeller vil du normalt ha krav på erstatning.

Det kan være krevende å skille mellom skade som følge av forsinkelsen og skade som følge av selve kreftsykdommen. Skade som følge av selve kreftsykdommen, har du ikke krav på å få erstattet.

Forutsetningen for at du har krav på erstatning for forsinket kreftdiagnose er:

1. Det har vært en svikt i diagnostiseringen av sykdommen.
2. Kreftsykdommen hadde vært oppdaget dersom oppfølgingen ikke hadde sviktet.
3. Forsinkelsen må ha medført en skade.
4. Kravet må ikke være foreldet (som hovedregel må du ikke vente mer enn tre år med å melde kravet fra det tidspunktet du ble klar over at du hadde en pasientskade).

Hva kan typisk erstattes ved forsinket kreftdiagnose?

- Menerstatning:
I noen tilfeller må du gjennom mer omfattende behandling fordi kreftsykdommen har fått utvikle seg. Det kan for eksempel være strålebehandling som hadde vært unngått dersom kreftsykdommen hadde vært oppdaget tidligere. Dersom strålebehandlingen gir varige skader, kan du ha krav på menerstatning

- Prognosetap:
Normalt blir muligheten din til å bli helt frisk etter en kreftsykdom mindre jo lenger du har hatt sykdommen. Du kan ha rett på erstatning dersom forsinkelsen har medført redusert mulighet til å bli frisk

- Inntektstap
Du kan ha krav på erstatning for inntektstap dersom forsinkelsen har gitt deg en skade som igjen har påført deg tap av inntekt. Du har ikke krav på erstatning dersom det er kreftsykdommen i seg selv som har gitt deg et inntektstap.

- Utgifter
Akkurat som ved inntektstap kan du ha krav på erstatning for utgifter. Også her må dine utgifter skyldes forsinkelsen og ikke selve kreftsykdommen. Det er i prinsippet ingen begrensninger for hvilke utgifter du kan bli påført. Det kan være alt fra ekstra utgifter til transport, medisiner, hjelpemidler i hjemmet, tilpasning av bolig m.m.

Det å ha gjennomgått en kreftsykdom vil som regel være en stor belastning i seg selv. Det å ha en erstatningssak gående i NPE, kan oppleves som en tilleggsbelastning. For mange blir følgen at erstatningssaken blir nedprioritert. Det er andre offentlige ytelser som må plass og du har begrenset med energi.

Mange ser seg derfor tjent med å engasjere advokat som sørger for at erstatningssaken blir prioritert og at det beste mulige utfallet oppnås.

✔ Ja, forsikringsselskapet dekker i all hovedsak rimelige og nødvendige utgifter til advokat.

NPE dekker som utgangspunkt ikke dine utgifter til advokat frem til det foreligger et ansvarsvedtak. Det finnes visse unntak.

NPE dekker dine nødvendige og rimelige utgifter til advokat i forbindelse med å fremsette et erstatningskrav når det foreligger positivt ansvarsvedtak.

Ved eventuell klage til Pasientskadenemnda vil du som hovedregel ikke få dekket advokatutgifter. Nedsatt evne til kommunikasjon kan gi grunnlag for dekning av advokatutgifter. I de tilfellene Pasientskadenemnda omgjør NPEs vedtak, dekkes dine advokatutgifter.

Dersom du tar ut søksmål, kan deler av dine egne advokatutgifter bli dekket gjennom rettshjelpsforsikring eller fri rettshjelp. Det er verdt å merke seg at rettshjelpsforsikringen kun gjelder dine egne advokatutgifter og kun utgifter opp til et visst nivå (ofte kr 100 000). Du må selv betale egenandel og en viss andel av de løpende utgiftene.

Fri rettshjelp er behovsprøvd, og det er strenge vilkår for når fri rettshjelp innvilges.

Vi bistår klienter over hele landet.