- Hovedside>
- Trygderett>
- Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Arbeidsavklaringspenger (AAP) – regler, utbetaling og klage (2025)
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en av de mest sentrale ytelsene fra NAV for personer som på grunn av sykdom eller skade ikke kan jobbe fullt ut. AAP skal gi deg økonomisk trygghet mens du får behandling, tiltak eller annen oppfølging. Likevel opplever mange at reglene er kompliserte, at søknader blir avslått og at de ikke vet hvor mye de har rett på.
I denne artikkelen får du en fullstendig gjennomgang av hva AAP er, hvem som kan få det, hvor mye du kan få utbetalt, hvor lenge ytelsen kan vare, når du mister AAP – og hva du gjør dersom NAV avslår søknaden din. Vi dekker også spørsmål om skatt, feriepenger, inntekt ved siden av AAP og sammenhengen med uføretrygd, uførepensjon og andre ytelser.
Denne artikkelen er skrevet og kvalitetssikret av Codex Advokat sitt team for trygderett og personskadeerstatning.
Kort oppsummert
- Arbeidsavklaringspenger (AAP) gis til deg som har fått arbeidsevnen redusert med minst 50 % på grunn av sykdom eller skade.
- Utbetalingen utgjør normalt 66 % av tidligere inntekt, men det finnes både minstesats og maksgrense.
- Du kan ha AAP i inntil 3 år, med mulighet for forlengelse i 2 år.
- Du kan miste AAP hvis du ikke følger opp behandling eller tiltak fra NAV.
- Mange får feil utbetaling eller avslag på grunn av mangelfull dokumentasjon – advokat kan hjelpe deg med å få riktig beregning og klage på vedtak.
Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?
Arbeidsavklaringspenger, ofte forkortet AAP, er en ytelse som skal sikre inntekt når sykdom, skade eller lyte gjør det umulig å arbeide som normalt. Ordningen er ment som en midlertidig støtte mens du enten:
- får medisinsk behandling,
- deltar i arbeidsrettede tiltak, eller
- følges opp av NAV for å avklare mulighetene dine for arbeid eller andre ytelser.
For å ha krav på AAP må du:
- være mellom 18 og 67 år,
- oppholde deg i Norge,
- ha vært medlem i folketrygden i minst tre år (kortere dersom du har en godkjent yrkesskade),
- ha arbeidsevnen nedsatt med minst 50 % (30 % ved yrkesskade),
- ha behov for behandling eller tiltak.
Søknad skjer gjennom NAV Arbeidsavklaringspenger (nav.no), med dokumentasjon fra lege og eventuelle spesialister.
Hvor mye får man i arbeidsavklaringspenger?
Utbetalingen av AAP utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget ditt. NAV ser enten på inntekten året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller gjennomsnittet av de tre siste årene – det som gir høyest grunnlag.
- Minstesats (arbeidsavklaringspenger minstesats / AAP minstesats): 2 G (ca. 212 798 kr).
- Maks arbeidsavklaringspenger: 66 % av 6 G (ca. 421 340 kr).
- Barnetillegg gis hvis du forsørger barn.
Mange bruker en kalkulator for arbeidsavklaringspenger for å beregne utbetalingen. Vi kan ikke tilby en kalkulator selv, men peker deg gjerne til NAVs beregningsverktøy.
Arbeidsavklaringspenger og skatt
Arbeidsavklaringspenger er skattepliktig inntekt. Du betaler skatt som på lønnsinntekt, og ytelsen regnes som pensjonsgivende inntekt, som betyr at den teller med i opptjeningen til alderspensjon.
💡 Visste du at?
Du kan ha krav på erstatning hvis skaden skyldes trafikkulykke, yrkesskade eller pasientskade – selv om du mottar AAP.
Trenger du hjelp med arbeidsavklaringspenger?
Send oss en henvendelse under så tar vi kontakt:
Får man feriepenger av arbeidsavklaringspenger?
Som hovedregel gir ikke AAP rett til feriepenger. Mange lurer på dette: Får man feriepenger av AAP? Svaret er nei – men hvis du gikk direkte fra sykepenger til AAP, kan det være enkelte særordninger som gir begrenset opptjening.
Hvor lenge kan man ha arbeidsavklaringspenger?
Du kan ha AAP i opptil 3 år. Perioden kan forlenges i inntil 2 år hvis du fortsatt har behov for behandling eller tiltak.
Hva skjer etter 4 år med arbeidsavklaringspenger? Da vurderer NAV om du er ferdig avklart til uføretrygd, eller om du skal over på annen ytelse. I spesielle tilfeller kan perioden forlenges.
💡 Visste du at?
Mange mister AAP fordi de ikke har fått dokumentert arbeidsevnevurdering eller medisinsk status godt nok. Vi hjelper deg med å sikre riktig dokumentasjon og kontakt med NAV.
Når mister man arbeidsavklaringspenger?
Du mister AAP hvis du ikke lenger oppfyller vilkårene. Dette skjer når:
- du ikke følger behandling eller tiltak,
- NAV mener du er ferdig avklart,
- du takker nei til tilbud,
- du flytter fra Norge og ikke lenger er medlem i folketrygden.
Mange mister AAP fordi de ikke har fått god nok arbeidsevnevurdering eller dokumentasjon fra lege.
Eksempel: AAP og erstatning etter bilulykke
Vi bisto en person som hadde fått avslag på AAP etter en bilulykke. NAV mente det ikke var sammenheng mellom skaden og nedsatt arbeidsevne. Med vår hjelp fikk klienten medhold i Trygderetten – og et samlet erstatningsoppgjør på over 4 millioner kroner.
💡Visste du at?
Får du medhold i klagen, har du krav på dekning av nødvendige advokatutgifter (forvaltningsloven § 36) og eventuelt fri rettshjelp.
Arbeid ved siden av AAP
Du kan jobbe noe ved siden av AAP, men inntekten reduserer ytelsen.
- NAV setter en inntektsgrense.
- Du må melde inn inntekten via meldekort arbeidsavklaringspenger.
- Jobber du over grensen, vil utbetalingen reduseres.
AAP og andre ytelser
- AAP vs uføretrygd: Er uføretrygd mindre enn arbeidsavklaringspenger? Ja, uføretrygd gir ofte lavere utbetaling enn AAP, men den er varig.
- Fra AAP til uføretrygd etterbetaling: Hvis du får innvilget uføretrygd etter å ha hatt AAP, kan du få etterbetaling.
- AAP og AFP: Du kan i noen tilfeller kombinere med avtalefestet pensjon.
- AAP og uførepensjon: AAP er midlertidig, uførepensjon er varig.
- AAP ved yrkesskade: Kravene for å få AAP er lavere.
Utbetaling og saksbehandlingstid
- Utbetaling skjer hver 14. dag.
- Du må levere meldekort for å få utbetaling.
- Saksbehandlingstid varierer, ofte fra noen uker til måneder.
Andre temaer
- Oppsigelse og AAP: Mister du jobben, beholder du retten til AAP hvis du fyller vilkårene.
- Sluttpakke: Kan påvirke inntektsgrunnlaget.
- Egenmelding: Kan brukes ved kortvarig sykdom, men må kombineres med AAP-reglene.
- Overgangsstønad og AAP: Mulig å kombinere i enkelte tilfeller.
Ofte stilte spørsmål om arbeidsavklaringspenger (AAP)
Hva er arbeidsavklaringspenger?
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra NAV som skal gi deg inntekt når sykdom eller skade gjør at du ikke kan jobbe fullt ut. Du må ha minst 50 % nedsatt arbeidsevne (30 % ved yrkesskade) og behov for behandling eller tiltak.
Hvor mye får man i arbeidsavklaringspenger?
Utbetalingen utgjør 66 % av tidligere inntekt. Minstesatsen er 2 G (ca. 212 798 kr), mens maks utbetaling er 66 % av 6 G (ca. 421 340 kr). Du kan også få barnetillegg dersom du forsørger barn.
Hvor lenge kan man motta AAP?
Som hovedregel kan du motta arbeidsavklaringspenger i opptil 3 år. Perioden kan forlenges med inntil 2 år dersom du fortsatt har behov for behandling eller tiltak.
Når mister man arbeidsavklaringspenger?
Du kan miste AAP dersom du ikke følger opp behandling eller tiltak, NAV mener du er ferdig avklart, du takker nei til tilbud, eller du ikke lenger oppfyller medlemskapskravet i folketrygden.
Får man feriepenger av arbeidsavklaringspenger?
Nei, AAP gir som hovedregel ikke rett til feriepenger. Dersom du gikk direkte fra sykepenger til AAP, kan enkelte særordninger gi begrenset opptjening.
Kan man jobbe ved siden av AAP?
Ja, du kan jobbe ved siden av arbeidsavklaringspenger. Inntekten reduserer ytelsen, og NAV setter en inntektsgrense. Du må levere meldekort hvor du oppgir arbeidstiden.
Hva gjør jeg hvis jeg får avslag på AAP fra NAV?
Du kan klage på vedtaket innen 6 uker. En advokat kan hjelpe deg med å samle dokumentasjon, skrive klagen og eventuelt ta saken videre til Trygderetten.