Trygdeadvokat

NAV er en offentlig etat som adminstrerer de fleste ytelsene som er hjemlet i folketrygdloven. Noen av de vanligste ytelsene man kan få fra NAV er sykepenger, arbeidsavklaringspenger, alderspensjon og uføretrygd. I tillegg har NAV andre tileggsordninger som eksempelvis dagpenger, grunnstønad og hjelpestønad.

Dersom du blir syk eller skadet vil du som hovedregel ha krav på ytelser fra NAV, men å få disse ytelsene kan noen ganger være krevende. I tillegg til å følge regler etter blant annet folketrygdloven, barneloven og yrkesskadeloven opererer NAV med forarbeider og egne rundskriv. Dette gjør at det ofte er krevende å sette seg inn i trygderett, noe som kan få søknadsprosesser til å fremstå som overveldende og forvirrende.

• Les mer om: Sykepenger fra NAV
• Les mer om: Arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Les mer om: Avslag på uføretrygd: Hva nå? [Guide]
• Les mer om: Trygderett
• Les mer om: Yrkesskadeforsikringsloven

Dersom du får et vedtak fra NAV som du ikke er enig i, kan du klage på vedtaket. I første omgang er det NAV-kontoret ditt som behandler klagen. Dersom de ikke finner grunn til å omgjøre sitt vedtak blir klagen din videresendt og behandlet på nytt av NAV klageinstans. Får du ikke medhold i klageinstansen har du mulighet til å anke vedtaket inn for Trygderetten. Etter Trygderetten er lagmannsretten neste instans.

Saksgangen i NAV varierer noe etter hvilken sak du klager på, men de aller fleste saker følger saksgangen som beskrevet ovenfor.

De aller fleste har ikke behov for advokathjelp i søknadsfasen i trygderettssaker. Behovet for juridisk bistand melder seg ofte først når man har fått et avslag eller et vedtak man ikke er enig. Som hovedregel må du som klient selv dekke utgifter til juridisk bistand i trygderettssaker. Likevel finnes det ordninger som kan gjøre at du får dine juridiske utgifter dekket.

Dersom du oppfyller vilkårene for behovsprøvd fri rettshjelp kan du motta advokathjelp hvor kostnadene blir dekket av det offentlige. Inntektsgrensen for behovsprøvd fri rettshjelp er per dags dato kr. 320 000,- i skattbar brutto årsinntekt for enslige og kr 490 000,- i samlet brutto årsinntekt for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi. Formuesgrensen er på kr. 100.000,- i begge tilfeller.

Fri rettshjelp ytes som enten fritt rettsråd eller som fri sakførsel. Utenfor rettergang, altså utenfor domstolene og visse forvaltningsorgan, kan man få fritt rettsråd. I saker som går for domstolene og visse forvaltningsorganer kan man få fri sakførsel.

Personer i husstand med brutto årlig inntekt kr. 100 000,- eller mer, må betale en egenandel når bistanden overstiger 2 timer. Egenandelen ved fritt rettsråd er kr. 1 121,-. Ved fri sakførsel er egenandelen 25 % av sakskostnadene, oppad begrenset til kr. 8 968,-.

Dersom du har en årlig inntekt på under kr. 100.000,- er fri rettshjelp helt kostnadsfritt.

• Les mer om: Fri rettshjelp (ekstern lenke)

Dersom du ikke oppfyller kravene til fri rettshjelp er det mulig at du kan få noe av utgiftene dekket gjennom en rettshjelpsforsikring. De fleste har en rettshjelpsforsikring innbakt i sin innboforsikring. Reglene for egenandeler varierer fra forsikring til forsikring.

Et av vilkårene for både dekning under fri rettshjelp og under rettshjelpsforsikringer er at det må ha oppstår en tvist. Man har med andre ord ikke rett på disse dekningene med mindre det dreier seg om en klage eller en anke.

Dersom du ikke har krav på fri rettshjelp eller blir dekket under en rettshjelpsforsikring må du dekke sakskostnader ved en klage selv. Får du medhold i klagen har du rett til å få dekket vesentlige utgifter som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, deriblant utgifter til advokat.

• Les mer om: Rettshjelpsforsikring
• Les mer om: Hva dekker innboforsikring?

Codex Advokat Oslo har lang erfaring med trygderettssaker og kan bistå i alle faser i en sak. Vi tar saker for klienter over hele landet og kan tilby tjenester skreddersydd for ditt behov. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat om din sak.