Vaksineskader: Har du krav på erstatning?

Vaksine er et preparat som stimulerer kroppens forsvarsmekanisme (immunapparatet). Hensikten er at kroppen din skal bli lurt til å tro at den er utsatt for en sykdom slik at den danner antistoffer. Når du senere virkelig blir utsatt for den aktuelle sykdommen, har kroppen forsvaret klart.

Vaksiner består av ulike virkestoffer. Den består av de bakterier eller virus som kroppen skal danne antistoffer mot. Dette kan være levende, men svekkede bakterier/virus eller ikke-levende bakterier/virus. I tillegg består vaksiner av en rekke andre stoffer, blant annet såkalte adjuvanser som tilsettes vaksiner for å forsterke immunresponsen.

Det er rapportert om en rekke ulike skader etter vaksine.

Etter massevaksineringen (pandemrix) mot svineinfluensa i 2009, var det en del (særlig unge mennesker) som fikk påvist sovesyke (narkolepsi). Norsk pasientskadeerstatning har akseptert at svineinfluensavaksinen kunne utløse narkolepsi.

Det er også en del som rapporterer om utvikling av tilstand med total utmattelse (ME – myalgisk encefalopati) etter ulike vaksiner. Norsk pasientskadeerstatning har akseptert at vaksiner kan utløse ME.

Andre rapporterte tilstander etter vaksine er for eksempel cerebral parese og autisme.

Etter de ulike koronavaksinene er det rapportert om en rekke ulike skader, herunder blant annet betennelse i hjertet, blodpropp, utmattelse og kraftig hodepine, utslett og blødningsforstyrrelser hos kvinner. Den bivirkningsskaden som foreløpig har gitt de mest alvorlige skadene og største utbetalingene er VITT (Vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni).

Ved skader etter vaksine gjelder det særlige regler, et såkalt objektivt ansvar. Det vil si at du ikke trenger å påvise at det ble gjort en feil da vaksinen ble gitt.

Det eneste du trenger å påvise er at vaksinen kan være årsaken til skaden/tilstanden.

Dersom du har påvist at vaksinen kan være årsak til skaden/tilstanden, har du krav på erstatning, med mindre NPE kan sannsynliggjøre at det finnes en annen mer sannsynlig årsak til skaden/tilstanden.

• Les mer om: Pasientskadeerstatning - Din [Guide]

• Pasienten fikk diagnosen multippel sklerose (MS) få måneder etter at han hadde mottatt sin andre dose av MMR-vaksine. Både NPE og Pasientskadenemnda kom frem til at guttens MS skyldtes andre årsaker enn MMR-vaksinen, han hadde derfor ikke rett på erstatning. Tingretten, lagmannsretten og Høyesterett kom imidlertid til at guttens MS mest sannsynlig var utløst av vaksinen, og han hadde følgelig rett på erstatning.

• Pasienten var en kvinne på 35 år som ble vaksinert med svineinfluensavaksine. Omkring 1 ½ måned etter at hun hadde fått vaksinen, ble hun trøtt, slapp og svimmel. Etter hvert mistet hun taleevnen og kraften i føttene. Senere fikk hun diagnosen narkolepsi. NPE la til grunn at vaksinen var årsaken til sykdommen, og kvinnen hadde derfor rett på erstatning.

• Pasienten fikk i 1991 vaksine mot hjernehinnebetennelse. I tiden etter dette hadde hun ulike helseplager. Hun fikk diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (ME) i 2006. Verken NPE eller Pasientskadenemnda la til grunn at sykdommen skyldtes vaksinen. Det gjorde derimot både tingretten og lagmannsretten, og kvinnen ble tilkjent erstatning.

Dersom du har fått medhold i krav på erstatning etter en vaksine, har du rett til å få erstattet hele ditt økonomiske tap som følge av den aktuelle skaden/tilstanden.

Erstatningen størrelse kan variere fra små beløp til opp betydelige beløp dersom vaksineskaden for eksempel har medført at du har falt ut av arbeid.

Krav om erstatning fremmes for NPE. NPE utreder saken og tar stilling til om det foreligger rett til erstatning (positivt ansvarsvedtak) eller ikke (negativt ansvarsvedtak).

Dersom utfallet blir et positivt ansvarsvedtak, starter NPE arbeidet med å fastsette erstatningens størrelse. Blir utfallet et negativt ansvarsvedtak, kan dette påklages til Pasientskadenemnda (PSN). Også vedtak fra NPE som gjelder erstatningens størrelse kan påklages til PSN.

Dersom du ikke er fornøyd med vedtaket fra Pasientskadenemnda, kan du ta saken til domstolen. Mange har først vunnet frem med sitt krav om erstatning i domstolen etter at både NPE og Pasientskadenemnda har gitt avslag.

• Les mer om: Avslag på erstatning? Slik går du til rettssak mot Pasientskadenemnda

Saksbehandler i NPE må ta stilling til en rekke spørsmål av betydning underveis i behandlingen av din sak. Det kan være detaljer som avgjør om du får rett til erstatning eller ikke.

Du kan melde saken selv til NPE. I så fall er du selv ansvarlig for å følge opp hele prosessen i NPE på egen hånd. Dersom du bruker advokat vil du få bistand både til å melde saken og til å kommentere det innklagede behandlingsstedets uttalelser samt de sakkyndiges uttalelser.

Vår erfaring er at det kan ha avgjørende betydning for sakens utfall at du har advokat helt fra erstatningskravet fremmes for NPE.

NPE dekker som hovedregel ikke utgifter til advokat før det er akseptert at vaksinen er årsaken til sykdommen. Unntaket er når du ikke behersker norsk eller har andre utfordringer med kommunikasjon.

Ved klage til Pasientskadenemnda, dekkes som hovedregel ikke dine utgifter til advokat. Dersom Pasientskadenemnda omgjør NPEs vedtak, dekkes dine nødvendige utgifter til advokat.

Ved søksmål dekkes som utgangspunkt ikke dine utgifter til advokat. Mange har forsikring som dekker deler av egne utgifter til advokat.

Dersom din eller husstandens samlede inntekt er under et visst nivå, kan du også ha krav på fri rettshjelp. Vinner du frem i domstolen vil motparten normalt bli dømt til å dekke dine utgifter i forbindelse med søksmålet.

Vi bistår klienter over hele landet.