I denne artikkelen gjennomgår vi:
- Hva er et etteroppgjør?
- Hvilke erstatningsposter kan det fremsettes krav om etteroppgjør for?
- Hjemmelen for å kunne kreve etteroppgjør
- Forverring av skadelidtes helse
- Senskader etter trafikkulykke
- Vesentlig høyere erstatning
- Klar sannsynlighetsovervekt
- Bruk advokat
Et avsluttet erstatningsoppgjør er i utgangspunktet bindende og endelig.
Hvis imidlertid de forutsetningene som lå til grunn for erstatningsoppgjøret brister, kan dette medføre at erstatningsutbetalingen som skadelidte fikk avviker fra hva erstatningsutbetalingen ville ha vært om de nye forhold hadde blitt lagt til grunn. I disse sakene blir det et spørsmål om erstatningssaken kan tas opp til ny behandling med sikte på et korrigerende etteroppgjør.
Denne artikkelen omhandler hva som skal til for å nå igjennom med krav om etteroppgjør etter en trafikkulykke.
Hva er et etteroppgjør?
I erstatningsoppgjøret har skadelidte for eksempel fått erstatning for lidt inntektstap, menerstatning og fremtidig inntektstap basert på at skadelidte etter trafikkulykken vil kunne klare å fungere i en 50% stilling.
Dersom det etter en stund skjer en forverring av skadelidte sin helse som medfører at skadelidte ikke lenger kan fungere i arbeid må det vurderes om skadelidte har rett på et etteroppgjør.
- Les mer om: Etteroppgjør etter yrkesskade
Dersom skadelidte ved erstatningsoppgjøret fikk erstatning for erstatningspostene "lidt inntektstap" og "menerstatning", men ikke erstatning for "fremtidig inntektstap" fordi det ble lagt til grunn at skadelidte vil klare å fungere i en full jobb, er det ikke snakk om etteroppgjør dersom det skjer en endring av skadelidtes helse som medfører at skadelidte faller ut av arbeid. Dette fordi skadelidte i det opprinnelige erstatningsoppgjøret ikke fikk erstatning for erstatningsposten fremtidig inntektstap. I dette tilfellet blir det et første oppgjør av erstatningsposten fremtidig inntektstap.
- Les mer om: Gangen i en trafikkskadesak
Hvilke erstatningsposter kan det fremsettes krav om etteroppgjør for?
Det kan kreves etteroppgjør for erstatningspostene tap i fremtidig erverv eller utgifter og/eller menerstatning dersom vilkårene for etteroppgjør er oppfylt.
- Les mer om: Erstatningspostene ved trafikkskade
Hjemmelen for å kunne kreve etteroppgjør
Hjemmelen for å kunne kreve etteroppgjør etter en trafikkulykke er skadeerstatningsloven § 3-8. I skadeerstatningsloven § 3-8 fremkommer det følgende:
| «Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i framtidig erverv eller utgifter, kan kreves opptatt til ny behandling hvis en forverring av skadelidtes helse rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret, og det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning.» |
Skadeerstatningsloven § 3-8 har et vidt anvendelsesområde, og gjelder når det opprinnelige erstatningsoppgjøret er fastsatt ved rettskraftig dom, utenrettslig avtale eller rettsforlik.
For å nå igjennom med et krav om etteroppgjør er det flere kumulative vilkår som alle må være oppfylt. I det videre vil vilkårene for å kunne kreve etteroppgjør gjennomgås kort.
Forverring av skadelidtes helse
En grunnforutsetning for etteroppgjør etter skadeerstatningsloven § 3-8 er at det foreligger en helseforverring. Helseforverringen kan gjelde skadelidtes fysiske og/eller psykiske helse.
Eksempel: Situasjoner der skadelidte utvikler alvorlige senskader av en annen karakter enn det som er forutsatt, eller at skaden er blitt alvorligere enn antatt.
Endringer som ikke er en forverring av skadelidtes helse gir ikke rett til etteroppgjør. Som eksempel kan nevnes at det ikke gis rett til etteroppgjør dersom det etter erstatningsoppgjøret viser seg at skadelidte mottar velferdsytelser på et lavere nivå enn hva som er lagt til grunn ved erstatningsoppgjøret.
Det er bare endringer i helsetilstanden som skyldes forhold forsikringsselskapet er ansvarlig for som kan gi rett til etteroppgjør.
Endringen i skadelidtes helse må rokke ved det som er lagt til grunn i erstatningsoppgjøret.
Dersom det foreligger en helsemessig forverring, må det deretter avgjøres om den helsemessige forverringen rokker ved det som ble lagt til grunn for erstatningsoppgjøret. Uttrykket dekker situasjoner hvor det inntrer en skadeutvikling som i type og/eller omfang avviker fra den som ble sannsynliggjort ved oppgjøret.
Som eksempel kan nevnes at det ved erstatningsoppgjøret ble lagt til grunn at skadelidte hadde sannsynliggjort at han/hun hadde en medisinsk invaliditet på 50 %, men med en viss mulighet for økning til 100 %. Ved erstatningsoppgjøret ble erstatningsposten menerstatning gjort opp ut i fra en medisinsk invaliditet på 50 %. Dersom det etter erstatningsoppgjøret skjer en helsemessig forverring slik at skadelidte får en medisinsk invaliditet på 100 %, kan skadelidte ha rett på etteroppgjør.
Senskader etter trafikkulykke
Senskader etter en trafikkulykke omfatter situasjonen når skadelidte får en helseforverring ved at det med tiden oppstår alvorlige skader av en annen karakter enn det som først var forutsatt. En annen situasjon som betegnes som senskade er når skaden utvikler seg til å bli mer alvorlig enn først antatt. Senskader kan knytte seg til skadelidtes fysiske og/eller psykiske helse.
Et eksempel på en fysisk senskade kan være en lettere hodeskade som først blir konstatert en tid etter at erstatningssaken ble avsluttet. Situasjonen kan ha vært at hodeskaden ikke ble avdekket i tiden etter trafikkulykken fordi den ble forvekslet med en nakkeskade.
Det er en forutsetning for rett til etteroppgjør at senskaden(e) innebærer en helseforverring i forhold til det som ble lagt til grunn for erstatningsoppgjøret. Det utrykkes gjerne som at endringen i skadelidtes helse må rokke ved det som er lagt til grunn i erstatningsoppgjøret.
Vesentlig høyere erstatning
For å kunne kreve etteroppgjør etter skadeerstatningsloven § 3-8 er det ikke tilstrekkelig med en helseforverring som rokker ved oppgjørsgrunnlaget. Det kreves også at helseforverringen vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning. Lovteksten definerer ikke hvordan begrepet vesentlig skal forstås.
En alminnelig tolkning av ordlyden tilsier at det kreves en betydelig økning. For å avgjøre om skadelidte som følge av helseforverringen har rett på en vesentlig høyere erstatning, må det foretas en sammenligning mellom det beløpet skadelidte fikk ved erstatningsoppgjøret og den erstatningsutbetaling skadelidte ville ha fått om de endrede forhold hadde blitt lagt til grunn.
Klar sannsynlighetsovervekt
Skal man nå igjennom med et krav om etteroppgjør er det også et vilkår at det er klar sannsynlighetsovervekt for at helseforverringen vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning. I forarbeidene fremkommer det at det ikke er tilstrekkelig at erstatningen mest sannsynlig vil bli vesentlig høyere - det må foreligge en klar sannsynlighetsovervekt for at erstatningen vil bli vesentlig høyere. Skadelidte har bevisbyrden for at det er klart sannsynlig at erstatningen vil bli vesentlig høyere.
- Les mer om: Skatt - erstatning
Bruk advokat
Dersom man er av den oppfatning at man kan ha rett på et etteroppgjør, anbefaler vi at man tar kontakt med advokat for å få en vurdering av om det er sannsynlig å kunne nå igjennom med et krav om etteroppgjør. Det er viktig å huske på at dersom man har krav på etteroppgjør dekker forsikringsselskapet rimelig og nødvendige utgifter for at en advokat bistår skadelidte med saken.
- Les mer om: Dekning av advokatkostander i personskadesaker
- Les mer om: Trafikkskade
Ta kontakt for en uforpliktende samtale!
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg etter personskade
Alle personskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en personskade, noen ganger flere år. Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.
