Bilansvarsloven § 8: Sammenstøt og kollisjon

Objektivt ansvar etter bilansvarsloven § 4

Erstatningsansvaret for skade på person eller ting er objektivt etter bilansvarsloven § 4. Det betyr at det ikke er krav om skyld. Bilansvarsloven § 4 gjelder imidlertid ikke ved kollisjon mellom to eller flere biler. Ved kollisjon mellom biler er det bilansvarsloven § 8 som avgjør hvem av bilene som er erstatningsansvarlig. Bestemmelsen i bilansvarsloven § 8 kalles sammenstøtsregelen.

Krav om at det er motorvognen som "gjer" skade

For at bilansvarsloven skal dekke skadene som skyldes en motorvogn er det krav om at motorvognen blir bruk som kjøretøy eller uforsvarlig parkert. Som eksempel kan nevnes en kranbil som gjør skade. Dersom kranbilen gjør skade mens den kjører er det klart at skadene faller inn under bilansvarsloven. Dersom kranen gjør skade etter at støttebeinene er satt ut og kranen benyttes som kran, er det i rettspraksis fastslått at kranbil i et slikt tilfelle ikke er i bruk som motorvogn. Det er i et slikt tilfelle ikke som motorvogn kranen gjør skade, men som kran.

Sammenstøtsregelen

Etter bilansvarsloven § 8 er det i tillegg til kravet om at det er motorvognen som  "gjer" skaden også krav om at skaden skyldes brudd på trafikkreglene, uaktsomhet eller teknisk svikt for at skaden faller inn under bilansvaret. Man kan således si at bilansvarsloven § 8 inneholder et dobbelt årsakskrav. Dersom et sammenstøt ikke skyldes brudd på trafikkreglene, uaktsomhet eller teknisk svikt, vil det heller ikke være erstatningsansvar etter bilansvarsloven.

Ved et sammenstøt mellom biler vil de kolliderende bilene gjøre skade på hverandre. Bilene vil dermed være både skadevolder for skade på den annen bil, og skadelidt for skade på egen bil. Det som et spesielt med bestemmelsen i bilansvarsloven § 8 er at det etter bilansvarsloven § 8 annet ledd foretas en skyldfordeling mellom bilene, dersom begge bilene gjorde skaden som et resultat av brudd på trafikkreglene, uaktsomhet eller teknisk svikt. Det skal da vurderes hvor mye ansvaret skal settes ned på hver bil, som følge av at fører eller eier selv er skyld i skaden. Det gjøres altså en avkortning når man også selv er skyld i skaden.

Systemet er slik at dersom det kan godtgjøres at årsaken til skaden er at den ene vognen "gjer" skaden, samtidig som skaden også kommer av brudd på trafikkreglene, uaktsomhet eller teknisk svikt vil forsikringsselskapet til motorvognen være ansvarlig fullt ut. Men forutsetningen for fullt ansvar er at den andre motorvognen ikke har medvirket til skaden. Dersom den andre bilen har medvirket til sin skade etter bilansvarsloven § 8 blir det spørsmål om reduksjon på grunn av medvirkning.

Begrunnelsen for at det ikke er et objektiv erstatningsansvar etter bilansvarsloven § 8, er først og fremst hensynet til å holde kostandene med den lovpålagt ansvarsforsikringen nede. Skade på motorvogn vil lett føre til store tap, og det ville økt forsikringspremien om det gjaldt et rent objektivt ansvar også her. Dessuten kommer prevensjonstanken inn som en del av begrunnelsen. 

Personskade

Når fører eller passasjer i en motorvogn blir skadet i sammenstøtet med en annen motorvogn så kan skadelidte alltid fremsette et erstatningskrav til forsikringsselskapet til den motorvognen som personen var fører eller passasjer i. Dette følger av bilansvarsloven § 4.   

Når forsikringsselskapet til den motorvognen som skadelidte var fører eller passasjer i betaler ut erstatning til skadelidte, kan forsikringsselskapet kreve regress etter bilansvarsloven § 8 av forsikringsselskapet til den ansvarlige motorvognen etter bilansvarsloven § 8.

Etter påkjørsel av bil kan ha rett på erstatning både for økonomisk og ikke økonomisk tap. De ulike erstatningspostene som kan være aktuelle er påført og fremtidig inntektstap, påført og fremtidige merutgifter, tapt hjemmearbeidsevne, menerstatning og oppreisning. 

Erstatning for inntektstap

Erstatning for påført og fremtidige inntektstap fastsettes utfra en vurdering av hvilken inntekt skadelidte ville ha hatt uten personskaden, og hvilke inntekter/ytelser skadelidte har med personskaden. Forskjellen er det erstatningsmessige.

Merutgifter

Ved en personskade etter sammenstøt mellom to biler kan skadelidte bli påført en rekke ulike merutgifter, som utgifter til undersøkelser, behandling, rehabilitering, medisiner ol. Skadelidte rett på erstatning for rimelig og nødvendige merutgifter. Dersom skadelidte er blitt påført omfattende skader kan merutgiftene bli betydelige.

Tapt hjemmearbeidsevne

Dersom det er arbeid i hjemmet som skadelidte ikke lenger klarer å utføre som følge av skadene/plagene skadelidte fikk etter kollisjonen har skadelidte rett på erstatning for tapt hjemmearbeidsevne. Det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak for å avgjøre hvor mye skadelidte har rett på i erstatning for tapt hjemmearbeidsevne.

Menerstatning

Dersom man ved en kollisjon mellom to biler blir påført en varig og betydelig skade kan man ha rett på menerstatning. Menerstatning er erstatning for tapt livsutfoldelse, og tanken er at menerstatningen skal kunne brukes til å kjøpe alternativer til tidligere fritidsaktiviteter.

For å ha rett på menerstatning er det krav om at skadelidte har en medisinsk invaliditet på 15% eller mer. Les mer om menerstatning i vår artikkel om menerstatning.

Oppreisning

Dersom bilfører av den ansvarlige bilen har vært grovt uaktsom eller forsettlig kan skadelidte ha rett på oppreisning. Oppreisningens størrelse fastsettes utfra en helhetsvurdering hvor man blant annet legger vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, skadens omfang og varighet, samt skadelidtes egen oppfatning av skaden vedkommende er påført 

Bruk advokat

Erstatning etter sammenstøt av biler fastsettes konkret i hver enkelt sak utfra personskadens konsekvenser for skadelidte. Den ansvarlige motorvognens ansvarsforsikring dekker rimelig og nødvendige utgifter for at en advokat bistår skadelidte med erstatningssaken. Vi har stor erfaring med personskadesaker. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.