Bakgrunnen for yrkesskadeforsikringsloven
Yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft 01.01.1990, som resultat av mange års rettspolitisk arbeid. Mange bedrifter hadde tegnet såkalt trygghetsforsikring for sine ansatte ved skader og yrkesrelaterte sykdommer, og med yrkesskadeforsikringsloven ble dette gjort til en obligatorisk ordning for alle ansatte. Yrkesskadeforsikringsloven er en lovpålagt erstatningsordning, i likhet med pasientskadesaker og trafikkskader.
Yrkesskadeforsikringsloven kommer som et supplement til yrkesskadedekningen i folketrygdloven, begge regelsett kommer til anvendelse der man har vært utsatt for en arbeidsulykke. Det opprinnelige begrunnelsen for yrkesskadeforsikringsloven er at den ekstra faren som arbeidsgiver utsetter seg for i arbeid for andre, skal nyte et erstatningsrettslig vern.
Yrkesskadeforsikringslovens innhold
Sentralt i yrkesskadeforsikringsloven er angivelsen hvilke ulykker og sykdommer som skal nyte et erstatningsrettslig vern, og hva som er en arbeidsulykke i lovens forstand.
Ikke alle hendelser på arbeid omfattes av yrkesskadeforsikringsloven. Det må gjøres en konkret vurdering om hendelsen tilfredsstiller de kravene om oppstilles for å være en arbeidsulykke.
I tillegg er det flere sykdommer som kan gi rett til erstatning da de har oppstått i sammenheng med arbeidet. Yrkessykdom kan også gi rett til erstatning på lik linje med ulykker.
I tillegg inneholder yrkesskadeforsikringsloven en såkalt "sikkerhetsventil" for skadelige arbeidsprosesser som ikke faller inne under arbeidsulykkebegrepet eller sykdomsbegrepet i loven. Sikkerhetsventilen gjelder bare for yrkesskadeforsikringsloven, og i motsetning til arbeidsulykker og yrkessykdom den har ingen tilsvarende bestemmelse i folketrygdloven.
Behandling av krav etter yrkesskadeforsikringsloven
Har du vært utsatt for en ulykkeshendelse på arbeid, plikter arbeidsgiver å sende inn skademeldingsskjema både til Nav og til arbeidsgivers forsikringsselskap. Krav etter yrkesskadeforsikringsloven er et såkalt direktekrav, det vil si at det videre arbeidet med erstatningssaken vil gå direkte mellom den som er skadet og forsikringsselskapet. Mange arbeidsgivere har god rutine med å melde saker til Nav og forsikringsselskapet, men ikke alle har den samme rutinen.
Det er viktig å undersøke med arbeidsgiver at ulykkeshendelsen er meldt til både Nav og forsikringsselskapet.
Ved krav om yrkesskadeerstatning skal forsikringsselskapet som hovedregel dekke rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand direkte. Les mer om dekning av advokatutgifter ved yrkesskade.
Erstatningskrav etter yrkesskadeforsikringsloven byr ofte på kompliserte vurderinger. Vi i Codex advokat er spesialister på erstatningskrav ved yrkesskader, og har lang erfaring på området. Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Les mer om forsikringer på vår hovedside om forsikringsrett.
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg etter personskade
Alle personskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en personskade, noen ganger flere år. Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.
