Begrep: "Tuen som veltet lasset"

Kravet til faktisk årsakssammenheng innebærer at ulykken må være en nødvendig betingelse for skaden det kreves erstatning for. Det vil si at kravet er oppfylt dersom skaden ikke ville skjedd om ulykken tenkes bort. Betingelseslæren er slått fast av Høyesterett i P-pilledom II gjengitt i Rt. 1992 s. 64.

Begrepet "tuen som veltet lasset" kan i denne sammenhengen anvendes for å beskrive at ulykken var den utløsende faktoren, og derfor en nødvendig betingelse for skadefølgen. Dette vil innebære at det foreligger faktisk årsakssammenheng. Begrepet "tuen som veltet lasset" blir imidlertid som oftest anvendt av retten for å beskrive at det ikke foreligger rettslig årsakssammenheng, og følgelig heller ikke krav på erstatning. Les mer om dette like nedenfor.

Videre gjelder det i norsk erstatningsrett et sårbarhetsprinsipp til fordel for skadelidte. Sårbarhetsprinsippet går ut på at den erstatningsansvarlige må ta skadelidte som hun er. Det vil si at ansvaret gjelder uavhengig av om skadelidte har en predisposisjon som gjør vedkommende mer sårbar for at skade inntreffer eller blir større enn normalt. Forutsetningen er at sårbarheten har realisert seg i skade som følge av ulykken.

Dette er egentlig en presisering av betingelseslæren. Sårbarhetsprinsippet gjelder følgelig for alle sårbarhetsformer, det vil si fysisk, psykisk, økonomisk osv.

I tillegg til faktisk årsakssammenheng, er det et krav om rettslig årsakssammenheng for å kreve erstatning. Rettslig årsakssammenheng kan også beskrives som unntak fra erstatningsansvar, selv om det skulle foreligge faktisk årsakssammenheng.

For det første gjøres det unntak fra erstatningsansvar etter uvesentlighetslæren. Uvesentlighetslæren går ut på at årsaksfaktoren må være tilstrekkelig vesentlig i årsaksbildet. Høyesterett har formulert dette som at, ved samvirkende årsaksfaktorer må ulykken framstå som et såpass vesentlig element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den.

Begrepet "tuen som veltet lasset" anvendes i denne sammenhengen for å beskrive at ulykken har utløst skadefølgen, men ikke er et tilstrekkelig vesentlig element i årsaksbildet til at det er naturlig å knytte ansvar til den. Det konstateres følgelig ikke erstatningsansvar.

For det andre gjøres det unntak fra erstatning etter adekvanslæren. Adekvanslæren innebærer at erstatningsansvaret avgrenses mot skadefølge som er upåregnelig eller fjern og avledet. Dette spørsmålet avgjøres ut fra brede interesseavveininger. Påregnelighetskriteriet går ut på hvorvidt skadens inntreden, forløp og omfang er påregnelig sett i lys av allment akseptert medisinsk viten. Videre må skadefølgen altså ikke være for fjern eller avledet fra ulykken. Dette omtales også som nærhetskriteriet.

Forsikringsselskapene aktualiserer ofte spørsmålet om årsakssammenheng, og det kan være viktig å vite hvordan man skal håndtere dette. Våre personskadeadvokater har lang erfaring med å behandle personskadesaker overfor forsikringsselskapet. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale i dag.

Det ansvarlige forsikringsselskapet skal dekke rimelige og nødvendige utgifter til bistand fra advokat.

Ønsker du mer informasjon om begrepet "tuen som veltet lasset" og yrkesskade?

Vi har skrevet utfyllende om yrkesskade gjennom en rekke artikler på dette nettstedet.

Les gjerne også om gangen i en yrkesskadesak, samt erstatningsberegning etter yrkesskade.

Mange har spørsmål knyttet til de ulike erstatningspostene ved yrkesskade. Les mer om dette på siden om erstatning ved yrkesskade.

Advokatkostnader dekkes som regel av forsikringsselskapet. Les mer om advokatkostnader i personskadesaker.

Vi bistår klienter over hele landet.