Når foreligger det en yrkesskade, og hvem er rettighetshavere?
Det følger av folketrygdloven § 13-3 at en yrkesskade, som utløser folketrygdens særregler om yrkesskade, er en personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. Dersom det foreligger en yrkesskade etter denne bestemmelsen vil det også kunne utløse rettigheter etter yrkesskadeforsikringsloven.
Dersom NAV har godkjent at det foreligger en yrkesskade må det vurderes om vedkommende er rettighetshaver i folketrygden. Spørsmålet er hvem yrkesskadedekningen etter folketrygdloven gjelder for.
Medlemskap i folketrygden reguleres av folketrygdloven kapittel 2. Alle som er bosatt eller er arbeidstaker i Norge er medlem, men også andre med tilknytning til Norge kan etter omstendighetene være omfattet.
Folketrygdloven § 13-6 til § 13-13 gir nærmere regler om hvilke persongrupper som omfattes av den særlige yrkesskadedekningen. Arbeidstakere, fiskere, militærpersoner, studenter og elever som er medlemmer i trygden er alle rettighetshavere i særreglene om yrkesskade.
To viktige persongrupper som ikke omfattes av yrkesskadedekningen etter folketrygdloven er selvstendig næringsdrivende og frilansere. Disse gruppene er etter folketrygdloven § 13-13 gitt en lovbestemt mulighet til å tegne frivillig yrkesskadetrygd slik at de også omfattes av yrkesskadedekningen.
- Les mer om yrkesskadetrygd her.
Hvilke særlige rettigheter gir folketrygden ved yrkesskade?
Folketrygdens særregler gir generelt bedre trygdedekning ved både uførhet og død for skader som er godkjent som yrkesskade av NAV, enn de som ikke er det.
Folketrygdloven kapittel 8 omhandler retten til sykepenger. Ytelsen er i stor grad den samme uavhengig av om NAV har godkjent skaden som yrkesskade eller ikke. Noen viktige forskjeller fremgår imidlertid av § 8-55, som kun gjelder ved yrkesskade. Det er blant annet bestemt at folketrygdens vanlige regler om opptjeningstid ikke gjelder, og man kan følgelig ha rett på sykepenger selv om yrkesskaden skulle inntreffe tidlig i et arbeidsforhold.
Retten til arbeidsavklaringspenger er regulert i folketrygdloven kapittel 11. Etter særbestemmelsen i § 11-26, som gjelder ved skader som NAV har godkjent som yrkesskade, fremgår det at kravet om forutgående medlemskap ikke gjelder, og at arbeidsavklaringspenger gis for uførhet helt ned til 30 % i motsetning til folketrygdens alminnelige krav om 50 % uførhet. I tillegg kan arbeidsavklaringspenger som ytes ved yrkesskade, beregnes etter årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet dersom det er gunstigere enn den alminnelige regelen.
Regler som omhandler retten til uførepensjon finner man i folketrygdloven kapittel 12. Dersom NAV har godkjent at det foreligger en yrkesskade, fremgår det av særbestemmelsen i § 12-18 at folketrygdens alminnelig krav om forutgående- og fortsatt medlemskap ikke gjelder. I tillegg er det som ved arbeidsavklaringspenger bestemt at uførepensjon kan gis allerede fra 30 % uførhet. Viktige forskjeller fra folketrygdens alminnelige beregningsregler er at uførepensjon som gis ved yrkesskade ikke kan reduseres ved færre enn 40 opptjeningsår. I tillegg kan uførepensjon som ytes ved yrkesskade, beregnes etter inntekten på skadetidspunktet.
Når det gjelder eventuell stønad til helsetjenester gir de særlige rettighetene som gjelder ved yrkesskade, betydelig bedre trygdedekning enn de alminnelige reglene. Som hovedregel skal NAV dekke nødvendige helsetjenester fullt ut ved yrkesskader. Til sammenligning vil de aller fleste måtte betale egenandel på helsetjenester dersom det ikke foreligger en yrkesskade.
En annen særlig rettighet i folketrygden ved yrkesskade er retten til ménerstatning. Denne rettigheten gjelder ikke dersom NAV ikke godkjenner skaden som en yrkesskade. Ménerstatningen er erstatning for ikke-økonomisk tap. Formålet er å gi en viss kompensasjon for tapt livsutfoldelse for varige mén som følge av yrkesskaden. Ménerstatning fra NAV ytes bare når yrkesskaden har ført til et betydelig varig mén. Dersom varig medisinsk invaliditet er fastsatt til minst 15 % regnes den for å være betydelig.
Les mer om dine trygderettigheter på vår hovedside om trygderett.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale!
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg etter personskade
Alle personskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en personskade, noen ganger flere år. Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.
