Erstatningspostene ved yrkesskade

Dersom man blir utsatt for en yrkesskade har man krav på flere erstatningsposter. Disse erstatningspostene skal stille den skadelidte i lik økonomisk situasjon som han var i før skaden.


Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale!

Menerstatning

Menerstatningen skal kompensere for det tap av livsutfoldelse skaden har medført. Den er således en erstatningspost som skal kompensere for noe som er av ikke-økonomisk art. Både fysisk og psykisk skade kan gi grunnlag for menerstatning.

Den såkalte standardforskriften slår fast at menerstatning ytes fra gruppe 0 til gruppe 9. Dette spennet dekker varige invaliditetsgrader mellom 0 og 100 prosent, men det er kun skader i størrelsesorden 15 prosent eller høyere som gir rett til menerstatning.

Erstatningen øker trinnvis, der gruppe ni er høyeste erstatning. Merk at menerstatningen er delt i to. Det er kombinasjonen av erstatning fra NAV og fra forsikringsselskapet som til sammen gir full erstatning.

Menerstatningen skal ikke beskattes, jf. skattelovens § 5-15, 1. ledd, bokstav h.

Hvordan søker man menerstatning? Les mer her.

Påført inntektstap

Skadeerstatningsloven § 3-1 og yrkesskadeforskriften slår fast at påført inntektstap skal erstattes individuelt. Det innebærer at differansen mellom inntekt med og inntekt uten skade beregnes for hvert enkelt skadeår. På den måten oppnår skadelidte full erstatning for det påførte inntektstapet.

Det er viktig å peke på at skadelidte må gjøre sitt aller beste for begrense omfanget av det økonomiske tapet. Det innebærer at han må forsøke å jobbe i det omfang skaden tillater og dernest søke NAV for tilgjengelige ytelser, eks. arbeidsavklaringspenger etter at sykepengene har utløpt.

Les mer om erstatning for inntektstap her og om inntektstap hos eldre yrkesskadde her.

Fremtidig inntektstap

Det fremtidige inntektstapet utmåles som et utgangspunkt etter en standardisert beregningsmetode. Selve erstatningen betegnes "grunnerstatning".

Full grunnerstatning beregnes med basis et økonomisk uførebegrep, dvs. at differansen mellom inntekt med og uten skaden utgjør en vesentlig komponent i regnestykket som leder fram til grunnerstatningen. Grunnerstatningen reduseres derfor forholdsmessig i den utstrekning skadelidte evner å ha arbeidsinntekt.

Gjennom denne standardiserte erstatningsformen har det vist seg at skadelidte med lavere eller midlere inntekter kommer greit ut økonomisk. Derimot kommer skadelidte med høy inntekt dårlig ut når grunnerstatningen beregnes.

Formålet med grunnerstatningen er at skadelidte skal ha sitt full økonomiske tap erstattet. På den bakgrunn åpner den såkalte standardforskriften for at det i visse tilfeller kan beregnes tilleggserstatning for å realisere dette formålet.

Les mer om fremtidig inntektstap her.

Erstatning for påførte og fremtidige merutgifter

Skadelidte har krav på å få erstattet alle merutgifter som er forårsaket av yrkesskadeulykken. Egenandeler på merutgifter til medisinsk hjelp og reise til og fra behandlinger kan kreves erstattet av NAV eller Helfo.

I den grad NAV eller Helfo ikke erstatter behandlingsutgifter fra lege, fysioterapeut, naprapat og pleieassistenter, vil krav om erstatning kunne erstattes av forsikringsselskapet.

Utgiftene dekkes i det omfang de er forbundet med skaden og i det omfang som er "rimelig og nødvendig". Også utgifter til juridisk bistand i forbindelse med yrkesskadesaken erstattes av forsikringsselskapet i det omfang som er "rimelig og nødvendig".

Skadelidte har plikt til å begrense sitt tap. Denne tapsbegrensningsplikten omfatter plikten til å benytte seg av det offentlige helsetilbudet og søke bistand fra behandlere som har offentlig refusjonsordning.

Økte utgifter, eks. til daglig stell / omsorg og transportutgifter kan avdempes ved å søke hjelpestønad og grunnstønad hos NAV.

Ved beregningen av årlige merutgifter som ikke kan søkes erstattet hos NAV tas det utgangspunkt i det årlige fremtidige behovet for erstatning.

Påført hjemmearbeidstap

Fører yrkesskaden til helt eller delvis tap av evnen til å utføre arbeid i eget hjem, kan tapet av denne evnen være erstatningsmessig. Hjemmearbeid gir ikke grunnlag for arbeidsinntekt, men i erstatningsrettslig sammenheng anses likevel hjemmearbeidet som inntektsgivende arbeid.

Iht. domstolenes praksis vil arbeidsoppgaver som barnepass, renhold, vedlikehold av bolig, arbeid i hage og på gårdsplassen og dekkskift anses som hjemmearbeid. Utenfor faller arbeidsoppgaver knyttet til fritidsformål; hytte, fritidsbåt og andre fritidsaktiviteter. Utgifter til slike aktiviteter er ment fanget opp av menerstatningen, som jo skal kompensere for tap av livsutfoldelse.

Det må foretas en vurdering av hvor mange arbeidstimer som skal erstattes og tapsperiodens lengde. Ved høy alder vil nok evnen til å gjøre mange oppgaver i hjemmet fallet bort, så erstatningskravet reduseres eller faller bort som følge av økende alder.

Samtidig er det viktig å peke på at det fremtidige hjemmearbeidstapet fanges opp av erstatningen for fremtidig inntektstap (grunnerstatning).

Verdien av en arbeidstime må vurderes på bakgrunn av hva det koster å få arbeidet utført.

Les mer om erstatning for bortfall av evnen til egeninnsats i hjemmet her.

Advokatbistand

Våre advokater er spesialister innen erstatning og forsikring og har lang og inngående erfaring med trafikkskader, yrkesskader og pasientskader.

Vil du vite mer om yrkesskader? Du finner yrkesskadeguiden vår her.

Vi bistår klienter over hele landet.

Finn L Eriksen front

Vi bistår deg etter personskade

Alle personskadesaker må håndteres individuelt og på riktig måte for at du skal få den erstatningen du har krav på. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. I mange tilfeller kan det ta lang tid å behandle et krav om erstatning etter en personskade, noen ganger flere år. Det ansvarlige forsikringsselskapet plikter å dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.
Våre advokater